– Toppsystemet har blitt det viktigste verktøyet vårt

Bildet: Svein Erik Johannessen ved Universitetet i Bergen (UiB)

GK har bygget et toppsystem som henter inn over 122 000 målepunkter fra 170 undersentraler i bygningsmassen hos UiB.

Publisert: 5 Apr 2024

Systemet bidrar til å redusere energiforbruket, samt oppdage og utbedre avvik. Om lag 100 bygninger i porteføljen, 100 ansatte i eiendomsavdelingen– og ett felles toppsystem.

– Vårt viktigste verktøy i drift av tekniske anlegg, fastslår Svein Erik Johannessen ved Universitetet i Bergen (UiB).

Klimanøytralt i 2023

Eiendomsavdelingen ved UiB forvalter om lag 400 000 m2 bygningsmasse fordelt på et hundretalls bygninger. De fleste av dem ligger i Bergen sentrum, og det dreier seg om alt fra lystgårder og museer til idrettsanlegg og avanserte laboratoriebygg. UiB har som mål å være klimanøytralt i 2030. Et ledd i dette er å redusere energiforbruket med 30 prosent frem til 2030, sammenlignet med forbruket i 2018.

– Vi ønsker å drifte byggene våre med et felles toppsystem slik at vi får et enhetlig brukergrensesnitt, sier Johannessen, overingeniør ved eiendomsavdelingen på UiB.

Universitetet hadde mange og ulike typer SD-anlegg ute på byggene, og utarbeidet en detaljert kravspesifikasjon med stramme føringer for design av nytt toppsystem. GK vant oppdraget, og startet å bygge systemet i begynnelsen av 2015. Siden har utviklingen pågått.

- Det viktigste verktøyet

– Nå er om lag 60 av byggene koblet opp i toppsystemet, og det utgjør mellom 80 og 90 prosent av bygningsmassen, opplyser Johannessen. Blant annet dekker det store, tunge kontorbygg, mens enkeltstående villaer og små hybelhus ikke er koblet opp.

– Toppsystemet har blitt det viktigste verktøyet vårt i daglig drift av tekniske anlegg, fastslår Johannessen.

Foto: UiB

GK har bygget et toppsystem som henter inn over 122 000 målepunkter fra 170 undersentraler i bygningsmassen hos UiB. Systemet er basert på en Honeywell/Niagara-plattform, og henter inn automasjon fra mange ulike fabrikater fra ulike tiår.

– Noe av det spesielle er at vi likevel har fått det til å se ut som om alt er levert av samme leverandør, sier systemingeniør Jan-Tore Tonheim. Det mener han særlig handler om at designfilosofien hadde dette som et mål helt fra starten av.

Tett på kundene

– Vi har utviklet en del programvare for å få til alt, opplyser Tonheim, som har vært med i prosjektet fra starten av – utplassert hos universitetet. GK har nå et team med fem medarbeidere der.

– Hvis noe er feil, kan vi gå rett utenfor døra og sjekke; vi sitter veldig nært det vi jobber med hele tiden. Vi er tett på kundene, og de er akkurat som kolleger, forteller Nikolai Vestrheim Skavhellen, serviceingeniør og GKs teamansvarlige ved UiB.

Også Tonheim understreker betydningen av den tette kontakten med universitetets folk.

– Slik kommer vi på ideer til algoritmer vi kan lage, både for å gi relevante alarmer og for mer effektiv drift, sier han. Algoritmene kan implementeres i alle anlegg som har støtte for det, og effektivisere driften.

Bildet: Fem GK-ansatte jobber heltid hos UiB. To jobber deltid. Bak fra venstre: Jan-Tore Tonheim og Erik Hatlehol. Foran fra venstre: Jan Gunnar Ludvigsen, Nikolai Skavhellen, Silje Saggau, Erlend Øztan og Erik Østreng Gudbrandsen. Bildet er fra "kontrollrommet ved UiB.

- Veldig foroverlent av UiB

Det at GK har en rammeavtale med universitetet er også en del av nøkkelen til å lykkes, mener Tonheim.

– Vi har rom til å finne løsninger på en skikkelig måte. Det var veldig spenstig av UiB å gjøre velge en slik kontraktsform. De er også veldig framoverlent med hvordan de vil ha ting, fastslår han.

Det nye toppsystemet har gode løsninger for å registrere energibruk, og alarmer for å følge opp. Nærmere bestemt 11 000 alarmpunkter og 75 alarmer.

– Toppsystemet er det viktigste verktøyet for å holde energibruken nede, sier Johannessen ved UiB.

Hver bruker ser bare sitt område

Systemet er også koblet opp mot værvarsel fra Yr slik at byggene kan driftes etter varsel, ikke bare etter utetemperatur. Er det for eksempel meldt varmere vær utover dagen, kan de la være å varme opp byggene.

– Selv om det er ganske enkelt å gjøre, er det veldig lite utbredt. Vi har spart vanvittig med energi på dette, fastslår Johannessen.

Siden toppsystemet er utviklet helt fra bunnen av, er det også godt tilpasset universitetets behov. For eksempel er universitetet delt inn i fire driftsområder, og hver bruker ser bare sitt område.

Foto: UiB

– Det alle er så fornøyde med, at det er så brukervennlig. I dag er det rett og slett veldig mye brukt; ingen vil ha de gamle systemene, forteller Johannessen. Også prosjektavdelingen er flittige brukere.

Uvurderlig dokumentasjon

– De bruker det veldig mye for å se at vi får de leveransene vi skal i nye bygninger, som luftkvalitet og temperatur. Det gir uvurderlig dokumentasjon hvis noe ikke fungerer som det skal, poengterer Johannessen.

Det at GKs team sitter på universitetet mener han er en viktig del av suksessen med toppsystemet.

– Det betyr alt! De får fikset ting med en gang, og det er veldig kort vei fra beslutning til vi faktisk gjør noe. Kommer vi på en lur idé, gjør vi det med én gang, poengterer Johannessen.