Av Odd Borgestrand
Rapporten om vann til brannslokking og sprinkleranlegg ble presentert under Vanndagene på Vestlandet i dag, og det var prosjektlederen selv, tidligere direktør i Norsk Vann, Einar Melheim, som sto for presentasjonen.
Leder for Driftsassistansen i Hordaland, og leder av Vanndagene på Vestlandet, Arne Bergo, har vært med i styringsgruppen for prosjektet. Melheim etterlyser større engasjement for dette temaet.
– Enkelte brannvesen og vannverk følger ikke med i timen, og må vekkes opp til den virkelige verden, mener Melheim. Selv en så stor kommune som Trondheim oppfyller ikke kravene til brannvannsleveranse. Enda verre står det til i flere små-kommuner som er langt unna kravene.
Melheim mener det er viktig at det virkelige behovet for slokkevann kartlegges i en ROS-analyse ut fra type bebyggelse samt brannvesenets organisering, strategi og utstyr.
– Nødvendig slokkevann som ikke kan skaffes fra vannledningsnettet, hentes fra andre vannkilder. Dette kan være tankbil eller lokale kilder og basseng. Det gis også anbefaling om hvordan kravene knyttet til avstand til slokkevannsuttak kan tilfredsstilles uten at det må etableres kummer eller hydranter med uhensiktsmessig korte avstander.
Han mener, med bakgrunn i rapporten, at grunnlaget for en konstruktiv dialog og relevante føringer for uttak av vann fra ledningsnettet, er at vannverket har god informasjon om ledningsnettet og de vannmengdene som er tilgjengelig.
– Denne informasjonen må presenteres på en egnet måte og kommuniseres til alle som har behov. Alle vannverk som leverer vann til over 1000 personer bør etter utvalgets mening benytte en hydraulisk Nettmodell, sier Melheim.
Melheim påpeker at regelverket for levering av vann til brannslokking og sprinkleranlegg er uklart og lite harmonisert.
– Dette medfører at det ikke er noen klar ansvarsdeling mellom kommune, vannverk, brannvesen og objekteier. Konsekvensene kan være unødige konflikter, samfunnsmessig lite lønnsomme investeringer eller at skadeomfanget ved brann blir større enn nødvendig, sa Melheim under dagens presentasjon i Haugesund.
Målet med prosjektet er å avdekke uklarheter i regelverket og gi anbefalinger om hvordan forskrifter og veiledninger kan utformes slik at ansvarsforholdene blir tydeligere for alle involverte parter. Det gis anbefalinger om hvordan nødvendige slokkevannsmengder kan vurderes når moderne slokkeutstyr og metoder tas i bruk og hvordan disse vannmengdene bør skaffes der offentlig vannforsyningsnett har for liten kapasitet. Prosjektrapporten beskriver også hvordan vannverket bør beregne tilgjengelig kapasitet og hvordan en kan unngå konflikt mellom god drikkevannskvalitet og stor vannkapasitet til brannslokking og sprinkleranlegg.Rapporten er utarbeidet av Willy Røstum Thelin, SINTEF og Ragnar Wighus, SP Fire Research.
– Det er også viktig at aktuelle aktører skal få en bred forståelse om bruk av ulike slokkemetoder, tilhørende vannbehov og hvordan nødvendig vannmengde kan skaffes uten store ulemper for den ordinære drikkevannsforsyningen, mener Melheim.
I rapporten fremmes anbefalinger om en rekke tema som er aktuelle for vannforsyning til brannslokking og sprinkleranlegg. Forsyning av både drikkevann og vann til brannslokking og sprinkling er en viktig del av grunnlaget for utarbeidelse av arealplaner. Rammeplan for vann, avløp og overvann (VAO) bør derfor inngå i alle reguleringsplaner, heter det i rapporten.
Brann- og eksplosjonsvernloven krever at alle kommuner gjennomfører ROS-analyse for å kartlegge behovet for slokkevann og hvordan dette behovet kan dekkes fra ulike kilder. En av konklusjonene i rapporten er at det ikke bør gis byggetillatelse før det er dokumentert hvordan behovet for vann til brannslokking og sprinkleranlegg er dekket. Her er det en rekke norske vannverk, og kommuner som har en jobb å gjøre.
