Nyheter

– 3D-printing er et viktig skritt mot mer energieffektive datasentre

Bildet: Ved å 3D-printe komponenten kan alle nødvendige funksjoner integreres i én enkelt del. Dette eliminerer monteringspunkter, reduserer risikoen for lekkasje og gjør komponenten mer pålitelig. Samtidig brukes kun ett materiale, noe som gjør den enklere å resirkulere. Foto: Dansk Teknologisk Institutt

DANMARK: – Kjøleinfrastruktur er en av de største energiforbrukerne i et datasenter. Den er det største potensialet for å forbedre den totale systemeffektiviteten.

Det sier Simon Brudler, spesialist på 3D-printing og seniorkonsulent ved Teknologisk Institut.

Tre Microsoft-sentre er planlagt i Esbjerg og Varde i overskuelig fremtid. Dansk Industri spår en lys fremtid for datasentre i Danmark, som i 2028 kan bidra med 11 milliarder kroner per år til det danske samfunnet. I dag bidrar de med rundt 3 milliarder, melder dagensbyggeri.dk

Kjøling – en utfordring

En av utfordringene knyttet til datasentre er imidlertid det høye strømforbruket og varmen. Prosessene blir ekstremt varme og må derfor kjøles ned, noe som igjen koster energi.

Sammen med Heatflow har derfor Teknologisk Institut utviklet en 3D-printet kjøleløsning. Det kan redusere energiforbruket betydelig, forlenge levetiden til databrikker og muliggjøre bruk av overskuddsvarme som fjernvarme.

– Med vår to-faseløsning kan vi fjerne varme passivt uten pumper eller vifter, noe som reduserer energiforbruket til kjøling betydelig, sier Paw Mortensen, administrerende direktør i Heatflow, som ledet prosjektet. 

Et tidlig anslag er at 25–30 prosent av utslippene per enhet kan spares med løsningen.

Passiv kjøling som ikke koster energi

Den nye løsningen skiller seg fra konvensjonell luftkjøling ved å bruke et kjølevæske som fordamper på den varme overflaten. Når dampen stiger opp, kondenserer den et annet sted, hvor den frigjør varme og returnerer som væske.

Hovedkomponenten i systemet er en fordamper som Heatflow og Teknologisk Institut har utviklet og produsert ved hjelp av 3D-printing. Foto: Teknologisk Institut.

Passiv kjøling krever ingen pumper og bruker ingen energi for å fjerne varme. Samtidig er fjerningen mer effektiv fra databrikken, noe som holder brikken kjølig og forlenger levetiden.

– Ved å 3D-printe komponenten kan vi integrere alle nødvendige funksjoner i én komplett del. Dette eliminerer monteringspunkter, reduserer risikoen for lekkasje og gjør komponenten mer pålitelig. Samtidig bruker vi bare ett materiale, noe som gjør det enklere å resirkulere, forklarer Simon Brudler.

Fjernvarme på lang sikt

Fokuset i prosjektet har vært å utvikle og produsere fordamperen og validere dens ytelse. Det har ikke vært å lage fjernvarme. Men da eksperimentene fungerte over all forventning, oppdaget forskerne at når varme utvider seg, kan den brukes som fjernvarme.

3D-printede dampkamre og to-fasede kjølestrukturer med kobber og aluminium. Foto: Heatflow

– I prosjektet har vi ikke fokusert på selve integreringen i fjernvarme, men vi har vist at teknologien gjør det mulig. Dette er et viktig skritt mot mer energieffektive datasentre som kan bidra positivt til den totale energibalansen, understreker Simon Brudler.

Uten ekstra energitilførsel kan den brukes i fjernvarmenettet for næringsmiddelindustrien, tekstilindustrien eller i landbruket for å varme opp drivhus. Forskerne understreker også at 3D-printing er smart fordi det reduserer materialforbruket. Og siden komponenten er laget av ett materiale, kan den lettere resirkuleres når den ikke lenger kan brukes i datasenteret.

KILDE: Dagens Byggeri

logo
Bjørn Laberg