Venter på avklaring
Undersøkelsen viser blant annet at 22 prosent av kommuner og virksomheter som har søkt konsesjon for å bygge ut ny vann- og vindkraft utsetter prosjektene sine. Nesten alle konsesjonssøkere som har utsatt prosjekter opplyser at avklaring om grønne sertifikater er viktig for dem. Snaut halvparten peker også på utviklingen i markedsprisene på kraft som en viktig faktor. Videre nevner så mye som 47 prosent behovet for en avklaring når det gjelder utbygging av utenlandskabler for eksport av overskuddskraft.
– Dette viser at usikkerheten som knytter seg til verdien på grønne sertifikater bremser utbyggingen av fornybar energi vesentlig. Også kravet om at kraftverk må settes i drift innen en dato i 2020 for å være berettiget til slike sertifikater skaper uvisshet, sier advokatfullmektig Marius Svendsvoll Langnes i Grette i en pressemelding.
Også sen saksbehandling hos myndighetene og dårlig linjekapasitet blir nevnt som grunner for utsettelse av prosjekter.
151 konsesjonssøkere med til sammen 623 søknader inngikk i undersøkelsesgrunnlaget. Over halvparten av disse er intervjuet. Størrelsen på de planlagte prosjektene varierer fra under 20 millioner kroner til over 300 millioner investert i fornybar energi.
Tap for distriktene
– Samlet sett antyder resultatene at så mye som 136 av kraftverkene ikke vil bli realisert som planlagt. Lokalsamfunn kan gå glipp av investeringer opp mot fem milliarder kroner, og Norge går glipp av om lag 1670 GWh, sier advokat og partner Dag Horsberg Hansen i Grette.
Han mener dette innebærer et stort tap med hensyn til verdiskapningen i distriktene.
– Når kraftutbyggerne sitter på gjerdet betyr det mindre skattbar aktivitet og færre arbeidsplasser i distriktene. Samtidig blir det tilsvarende mye vanskeligere å innfri ambisjonene for økt andel fornybar energi, sier Horsberg Hansen.
