– Er det ikke stilig?
Inne på et lite kontor på Blindern, prøver en oppglødd senioringeniør å overbevise journalisten om hvor superflott et gammelt, innrammet kart over Oslo og Akershus kommer til å ta seg ut på veggen. Kartet er datert 1729, og er det synlige beviset på at Stensrud er verdig vinner av årets EMIL- pris. En pris Norsk Energi tildeler bedrifter, personer eller organisasjoner som har utmerket seg innen energi- og miljøarbeid.
( Et gulnet kart fra 1729? Til en over gjennomsnittet fotballinteressert VVS- ingeniør?? Hallo, hva tenker dere på i Norsk Energi? Aldri hørt om sesongkort, VIP- losjen, eller en drømmedag alene med keeper?? )
Årets EMIL smiler årets luneste smil. Og avslører at han alltid har hatt sansen for gamle kart. Så det så.
Anerkjennelse
– Hvordan reagerte du da du fikk vite at EMIL- prisen skulle gå til deg?
Den joviale UiO- avdelingslederen børster et imaginært støvkorn fra fløyelsjakken og kaster nok et blikk på det utdaterte veikartet fra Ludvig Holbergs glansperiode, da danskene hadde forkjørsrett.
– Veldig stas med slik anerkjennelse. Hyggelig at jobben vi gjør her på teknisk avdeling virkelig blir lagt merke til, også utenfor universitetssystemet. Men som gammel fotballspiller må jeg jo understreke at dette er et lagarbeid. Det skal mer enn èn spiller til for å skape et vinnerlag, sier han.
Etterslep
Lagarbeidet Stensrud snakker så Eggensk om, er en omfattende omlegging. Nei, ikke til 4-4-2, men snarere en kraftig oppgradering av universitetets energisystem. UiO eier nærmere 600 000 kvadratmeter eldre, og delvis verneverdig bygningsmasse. Om ikke fra Holberg- epoken, så i hvert fall gammelt nok til at nødvendige utbedringer ofte havner på Riksantikvarens bord.
– Vi har et kontinuerlig behov for vedlikehold og energieffektivisering. Etterslepet er stort, og det kan være ganske frustrerende å få nei fra Riksantikvaren når vi for eksempel ønsker å oppgradere ventilasjonsanlegg, og vi i neste instans får et pålegg fra Arbeidstilsynet om gjøre nettopp dette. Derfor er det viktig å ha god dialog med vernemyndighetene hele tiden. Det er noe vi jobber aktivt med, sier Stensrud.
Høye returtemperaturer
Senioringeniøren kom til teknisk avdeling ved UiO i 1999, fra det private næringsliv. Nærmere bestemt eget entreprenørfirma. Allerede fra første dag visste han hvor verneskoen trykket mest og vondest på VVS- siden.
– Jeg kjente godt til hvilke utfordringer som ventet, gjennom oppdrag mitt eget firma hadde hatt her.
UiO hadde nettopp konvertert fra oljefyring til Hafslunds fjernvarmenett, men problemer som få reguleringsmuligheter, høye returtemperaturer og store varmetap skapte mye hodebry. Dermed startet en omfattende prosess for å komme disse problemene til livs, sier han.
Det har nå endt opp med nye reguleringssystemer, 20 nye kundesentraler til hvert enkelt bygningskompleks, nye frekvensstyrte pumper, web-basert SD- anlegg, samt flere andre miljø- og energitiltak.
– Nå får vi fjernvarmen direkte inn i bygningene med èn varmeveksling. Samtidig har vi bygd om til mengderegulering, noe som gjør at vi har fått mye bedre kontroll på returtemperaturen. Hafslund smiler fra øre til øre, sier Stensrud.
Hele dette intervjuet med John Helge Stensrud kan du lese i augustutgaven av VVS aktuelt, hvor han er vår Profil.
