daglig leder buildingSmart Norge AS
Dette er i byggenæringen alene, de enorme besparelsene som kunne vært gjort innen eiendom og forvaltning er da ikke regnet med.
Av den grunn burde Staten satse langt friskere for å få etablert og implementert åpenBIM på tvers av hele næringen så raskt som mulig. Helst umiddelbart. Så langt har de imidlertid overlatt den tunge satsningen til næringen selv, til aktører som utvikler egne prosjekter og støtter buildingSMART Norge.
Riktignok har «Innovasjon Norge» støttet prosjekter i regi av blant annet Boligprodusentene og Forsvarsbygg, og buildingSMART Prosjektet. Men til nå har det ikke regnet så mye som en krone på buildingSMART Norge, antagelig den ene interesseorganisasjonen her til lands som virkelig har betydd en forskjell på veien mot åpne standarder og en felles plattform ALLE kan benytte.
Kan grunnen være at vi ikke utvikler konkrete produkter og at vår virksomhet først og fremst konsentrer seg om utvikling av en overordnet, digital infrastruktur som typisk nok grenser opp mot standardisering? I så fall blir det store spørsmålet: Finnes det virkelige ikke plass og vilje i støtteprogrammene til å bygge det tvingende nødvendige virkemiddelapparatet?
Tenk hva selv mikroskopiske summer i denne sammenhengen kunne gitt oss av infrastruktur, felles standarder og fremtidsrettede verktøy. La meg nevne noen enkle, billige og lavthengende frukter vi med små midler kunne ha høstet i den nærmeste fremtid hvis vi hadde hatt LITT større økonomiske ressurser: Vi kunne fått på plass den lenge etterlengtede «buildingSMART Dataordboken» – ett fundament og en krumtapp for en lang rekke innovative løsninger innenfor informasjonstunge systemer og mapping mellom GIS og BIM.
Vi kunne oppnådd sømløshet mellom alle GIS- og BIM-systemer Vi kunne bygd og driftet en åpenBIM skole som kunne fylt det enorme behovet for utdanning og etterutdanning Vi kunne stablet på beina et komplett sett av leveransebeskrivelser og laget en oppegående standard for «beste praksis» for så godt som ALLE kjente prosesser. Vi kunne tatt tak i banebrytende utviklingsprosjekter for effektiviserende tiltak, for eksempel åpenBIM-støttet livsløpskostnadsberegning, FDV og industrialisert bygging.
Selv om vi fortsatt ikke skulle bli tildelt en eneste krone fra det samfunnet vi så ydmykt tjener, skal vi nok allikevel makte å gjennomføre mange av de ovenfornevnte tingene, men graden av finansiering bestemmer unektelig tempo og forankring.
Nettopp tempo burde i seg selv være et avgjørende argument når potensialet er besparelser på mange titalls milliarder årlig. Ser vi på det økonomiske potensialet alene, burde Staten åpne pengesekken og gi oss alt vi ber om.
Uten åpenBIM greier nemlig ikke byggenæringen å reise fremtidens bygg med den kvaliteten, innenfor de gitte tidsrammer eller til de budsjettene som kreves for å møte morgendagens krav til bærekraft og ressurseffektivitet. Uten de ovenfornevnte tingene på plass får det offentlige heller ikke effektivisert myndighetsbehandlingen av planarbeid, reguleringer og søknader. Det har Kommunal- og Regionaldepartementet selv erkjent i sin melding til stortinget om boligpolitikk hvor åpenBIM pekes på som en sentral forutsetning for å få et etterlengtet løft i næringen.
Hvis det som så ofte før ikke følger romsligere midler med politikernes fagre ord vil desverre Norge som nasjon tape store penger på.
