Halvhjertet energisparing

Virkemidler og praksis for energieffektivisering i norsk sammenheng var tema i en annen brukercase som ble presentert på CenSES-samlingen. Professor Knut H. Sørensen ved Institutt for tverrfaglige kulturstudier på NTNU leder dette arbeidet.

Formidlingsrapport
– Holdningskampanjer og andre virke­midler har hatt som utgangspunkt at det skulle lønne seg for folk å energieffektivisere. Men en slik økonomisk vinkling ser ut til å ha hatt liten effekt, sier Sørensen.
Professoren sammenfatter for tiden tidligere forskning innen CenSES om energieffektivisering. Hovedvekten ligger på bygninger, og spesielt på boliger. I løpet av høsten skal han lage en kort formidlingsrapport om temaet.

Boliger er komfortmaskiner
Sørensen peker på at kostnaden for energien er underordnet for folk flest i Norge. De er mer opptatt av komfort og bekvemmelighet. Derfor bør kampanjer for energieffektivisering legge mer vekt på økt komfort enn på besparelser.
Energikostnaden er relativt lav for boliger i Norge. Selve boligen koster mye penger, men folk flest tenker ikke på den som et investeringsobjekt. I stedet er de opptatt av å ha det hyggelig og komfortabelt. Dermed blir energikostnadene underordnet.

Sideeffekt av oppussingsiver
Det har likevel skjedd en god del på energifronten i boliger de siste 30 årene. Nordmenn er opptatt av å pusse opp for å øke komforten. Det har også ført med seg at energi­bruken har blitt mer effektiv.
– I tillegg har skjerpede bygg­forskrifter hatt en viss effekt. Men avgiftsøkninger har i liten grad påvirket energiforbruket, sier Sørensen.