Fagsjef i Mycoteam AS
Inneklima er den samlede belastningen av ulike fysiske og kjemiske faktorer som påvirkes oss innendørs. Siden vi oppholder oss inne i 90 prosent av tiden, har inneklimaet en stor betydning for oss. De fleste bygningene har et tilfredsstillende inneklima, men det er likevel mange som opplever ulike plager som de mistenker har en sammenheng med inneklimaet.
Den norske bygningsmassen er svært sammensatt med tanke på utforming, alder, bruk, drift og vedlikehold. I tillegg kan ytre faktorer i form av både klima og ulike forurensningskilder også påvirke inneklimaet – noe for eksempel pollenallergikere er godt kjent med. På grunn av denne store variasjonen av forhold som kan påvirke inneklimaet er det meget utfordrende å undersøke og vurdere inneklimarelaterte problemstillinger.
Astma- og allergiforbundet har sammen med Mycoteam sett på internasjonale og nasjonale normer samt retningslinjer for inneklimarelevante faktorer og dessuten sammenfattet mer enn 25 års erfaring med undersøkelse og målinger av inneklima i alle typer av bygninger. Dette har ført til en sammenstilling av hvilke nivåer som er vanlig å finne samt hva som er et avvik fra sentrale inneklimarelaterte faktorer i norske bygninger.
Viktige faktorer – 10 på topp
Hvilke fysiske faktorer er det som er mest relevante ved en inneklimaundersøkelse? Dette kan variere stort fra en bygning til en annen, men det er likevel en rekke gjengangere som har vist seg å være meget relevante ved vurdering av kvaliteten på inneklimaet:
· Fukt- og fuktskader
· Muggsopp
· Svevestøv
· Deponert støv (= renhold)
· CO2 (= ventilasjon)
· Temperatur
· Lys
· Lyd
· Radon
· Lukt/flyktige stoffer
Av disse ti, ser vi at det særlig er fire faktorer som er gjengangere ved plager og klager på inneklimaet; temperatur, utlufting, muggsopp/fuktrelaterte problemstillinger og svevestøv. Alle disse er knyttet til en belastning av inneluften – noe som er viktig å huske på både ved vurdering av eventuell eksponering og undersøkelser.
Illustrasjonsbilde: (Foto: Mycoteam)
Inneklima og helse
Det er godt kjent at et dårlig inneklima kan føre til helseplager. Det er imidlertid lite kjent hvilke faktorer og hvilke verdier som gir disse effektene, samt hvordan enkeltpersoner reagerer. En ytterligere kompliserende faktor er at inneklimaet består av en kombinasjon av samvirkende eksponeringer. Av den grunn er det ofte vanskelig å peke på en enkelt faktor som forklaring på eventuelle helseplager. Dette kan for eksempel skje ved en mangelfull utlufting, som både fører til både høyere temperatur og CO2-nivåer samt økt forekomst av svevestøv.
Det er meget vanskelig å anslå hvilken helsemessig effekt et avvik på en eller flere faktorer kan ha, særlig hvilken effekt det har på enkeltpersoner. Man må derfor utvise stor forsiktighet i å forsøke å se en direkte sammenheng mellom verdier av ulike inneklimafaktorer og enkeltindividers helse. Man kan imidlertid benytte måleresultater til å vurdere om det er avvikende forhold i inneklimaet som kan tenkes å ha en mulig helsemessig innvirkning.
Riktig vurderingsgrunnlag
Listen over vurderingskriterier av inneklimarelevante faktorer er en objektiv liste som beskriver hvordan man skal gradere en aktuell eksponering i forhold til om den er normal eller om det er avvikende verdier. På den måten kan man foreta en uavhengig avklaring av inneklimaet ved målinger og vurderinger.
Vurderingskriteriene forteller ikke hvor store plager man kan få ved ulike nivåer av eksponering. De danner likevel et nødvendig grunnlag for at man objektivt skal kunne avklare hva som eventuelt er problemet med inneklimaet og hvilke tiltak som er aktuelle.
Illustrasjonsbilde: Støvmåling i tilluftskanal (Foto: Mycoteam)
Fakta på bordet
Ved å finne ut hvilke faktorer som skiller seg ut, får man et godt grunnlag for å avklare hva som er årsaken til dette. Partikler som svever i luften kan gi en uønsket eksponering og føre til plager. Svevestøvet vil etter hvert deponere på ulike overflater, der det senere kan virvle opp på ny og belaste inneklimaet. En støvete overflate fungerer derfor som et tidsdokument på hvilke partikler som pleier å forekomme i luften og i hvor stor grad. Analyse av overflateprøver gir dermed en god avklaring av situasjonen. Er det for eksempel unormalt store mengder tonerpulver i kontormiljøer, er det lett å sjekke ut hvorfor det skjer en spredning av dette fra kopimaskinene i de tilstøtende områdene.
Man kan da klarlegge hva som skal til for å unngå en slik spredning i fremtiden – enten det handler om endrede rutiner ved økt renhold, bedre håndtering av tonerkassetter og service, etablering av lokalt undertrykk ved kopimaskinen eller å flytte maskinen til et separat kopirom.
Tilsvarende vil unormalt høye verdier av hudceller klart indikere at renholdet ikke klarer å fjerne blant annet de hudceller som naturlig produseres av de personer som oppholder seg i lokalene. Hvis det først er et mangelfullt renhold, er det en klar fare for at også andre støvpartikler kan akkumuleres og i økende grad påvirke inneklimaet. Etter en avklaring av dette, kan man enkelt og spesifikt redusere problemet med forbedre renholdsrutiner.
Grunnlag for friskmelding
Inneklimavurderinger har ofte en manglende dokumentasjon av hva problemet består av og hvor omfattende det er. Med manglende, objektive fakta om den aktuelle situasjonen, er det dessuten vanskelig å vite når den er løst. Uten en etterkontroll etter utførte tiltak kan man ikke gi en objektiv dokumentasjon på at situasjonen er blitt bedre. Da blir det både vanskelig å vite om tiltakene var effektive og tilstrekkelige. En objektiv dokumentasjon sikrer både brukere av lokalene og utførende håndverkere et godt sluttresultat.
Vi er alle vant til å basere helseundersøkelser på målinger. Man måler for eksempel temperaturen på en pasient hvis man mistenker feber. Høy temperatur påviser en unaturlig situasjon, selv om man ikke vet nøyaktig årsak. En etterkontroll i form av ny måling kan gi grunnlag for friskmelding. Med tilgang på objektive, bygningsrelaterte måleverdier, er det all grunn til å ha en tilsvarende tilnærming ved avklaring av inneklima ved en teknisk helseundersøkelse av bygninger.
