– Mot 2020 vil teknologiutviklingen mest sannsynlig vise en kommersialisering av biodrivstoff fra skogsråstoff, sier Anne Marit Melbye i Rambøll. Rambøll og NMBU (tidligere UMB) står bak rapporten «Bioenergi i Norge», som er laget på oppdrag for NVE.
Betydelig potensial
Myndighetene har et mål om at bruken av bioenergi i 2020 skal øke til 28 terawatt-time (TWh). Og ressurspotensialet for bioenergi i Norge er ifølge rapporten betydelig.
– Det realistiske ressurspotensialet er mellom 21 og 23 TWh og fram mot 2020 vil skogen være den viktigste kilden til biomasse, sier Anne Marit Melbye.
Den gjennomførte rapporten er delt opp i fem hovedtemaer; ressurspotensial og kostnader, teknologisk utvikling, markedet for bioenergi, bærekraft og miljøforhold og bioenergiens rolle i energisystemet.
– Hele verdikjeden for bioenergi er studert, fra råstoff til omsatt produkt, sier Melbye.
30 øre/kWh.
Rapporten viser at det er mulig å gjøre 20 TWh bioenergiressurser tilgjengelig til en kostnad under 30 øre/kWh. Gjennomsnittlig strømpris for husholdningene, utenom avgifter og nettleie, var 34,8 øre/kWh i 2013, ifølge Statistisk sentralbyrå.
– Hovedbarrieren for økt bruk av bioenergi er lave priser på både elektrisitet og olje. Økt bruk av bioenergi til varmeformål vil kreve en kombinasjon av høye elektrisitetspriser og betydelig økt støtte til biomasse- og bioenergisystemer, sier Melbye, som fortsetter:
– Bruk av biodrivstoff i transportsektoren vil derimot være viktig på grunn av bruken av fossil energi i transporten. Reduksjon av klimagassutslipp vil være en viktig driver for økt bruk av bioenergi til transport.
Teknologier
Det er en rekke ulike teknologier som kan realisere bioenergipotensialet, både for bioenergi til varme og elektrisitet og bioenergi til flytende og gassbasert biodrivstoff. Teknologiutviklingen i dag er i stor grad rettet mot produksjon av flytende og gassbasert biodrivstoff.
– I dag er kostnadene for produksjon av bioetanol fra andregenerasjons råstoff høye sammenlignet med produksjon fra førstegenerasjons råstoff, sier Melbye, som har tro på at det mot 2020 vil skje en kommersialisering av biodiesel produsert ved Fischer Tropsch.
– Fischer Tropsch er en av de mest modne termokjemiske rutene for produksjon av biodrivstoff, sier hun.
Hybridteknologi
En annen teknologi er en kombinasjon av en termokjemisk og en biokjemisk prosess (hybridteknologien) som produserer primært bioetanol.
– Det finnes eksempler på tidlig kommersiell hybridteknologi, og flere selskaper benytter teknologien i dag, blant annet i USA. Andregenerasjons bioetanol fra hybridløsninger kan bli kommersiell i løpet av 5-10 år uten støtte.
Alger
Ifølge rapporten er det sannsynlig at det mot 2020 vil bli mer lønnsomt å konvertere skog, eller lignocellulose, til biodrivstoff til transport enn til elektrisitet og varme.
– Mot 2030 vil mest sannsynlig biodrivstoff produsert fra alger kommersialiseres.
Melbye mener at det er flere grunner til at bioenergimarkedet bør utvikles: både for å øke bruken av bioenergi og for redusere den dårlige lønnsomheten i treforedlingsindustrien.
