Nyheter

Tid for skjønnhet

Bildet: Alle innovative løsninger som Sintef og Enova har hjulpet oss med
Bildet: Alle innovative løsninger som Sintef og Enova har hjulpet oss med

Av Bjørn Laberg

I Byggedagenes avslutningsforedrag, forklarte Reitan hvordan lavprisgiganten tenker å kombinere samfunnsansvar, miljø, arkitektur og lave priser.

– Rema har tradisjonelt ikke vært kjent for sine estetiske bygg, for å si det pent. Snarere har vi vel i mange tilfeller forsøplet, ikke forskjønnet lokalsamfunn i Norge. Det har vært en misforstått logikk i at jo styggere og dårligere man bygger, jo billigere blir det. Min erfaring er at det heller er stikk motsatt. Det er nemlig ingen garanti at det som er billigst når investeringsbeslutningen tas, gir den mest effektive og rasjonelle kostnadsbasen på lang sikt. Det er ganske unødvendig å bygge stygt for å være effektiv, sier Reitan.

Nå har REMA 1000 bygd en prototype for sine fremtidige butikker, den første på Kroppanmarka i Trondheim. Snøhetta har tegnet det arkitektonisk- og teknisk meget spennende bygget, som er et samarbeidsprosjekt mellom REMA 1000 og HENT. Butikken skal fungere som demonstrasjonsbutikk for hele dagligvarebransjen og har fått støtte fra Enova SF, mens SINTEF Energi AS har vært koordinerende og utviklingspartner for alle tekniske fag.

– Kvalitetsmessig er dette et bygg vi kan drifte med mye lavere miljøbelastning, og gi bedre handleopplevelser for kunden, samtidig som arbeidsmiljøet for de ansatte får et klart løft. Alle innovative løsninger som Sintef og Enova har hjulpet oss med, gjør at ambisjonene er å levere et null-energibygg, eller aller helst et pluss-bygg. Visjonen er at våre bygg skal knyttes tettere opp mot merkevaren REMA 1000. Dette har andre også gjort, med vekslende hell. Ikea og Lidl er i mine øyne grelle eksempler i så måte. Her vil vi være en mer positiv bidragsyter, når de nye REMA-butikkene kommer i masseproduksjon, sier Reitan.

REMA 1000 Kroppanmarka har kontraktsfestet en innsparing på 123.750 kWh/år med Enova. Dette tilsvarer cirka 30 prosent lavere energiforbruk enn en ordinær dagligvarebutikk. Målinger så langt viser at energibruken er 30 prosent lavere enn tilsvarende REMA- butikker i Trondheim. Alle tekniske installasjoner i prototypen er utstyrt med ekstraordinært måleutstyr som gjør det mulig å undersøke og effektivisere energiflyten i butikken. Separate strømmålere for hele butikken, for lys, kjøle- og frysemaskinen, ventilasjonsanlegget, frysedisker, pumper og reservevarmen, gir et godt bilde av strømbruken minutt for minutt.

Varmen som leveres fra energibrønnene til ventilasjonsanlegget, de enkle gulvvarmekretsene og luftgardinen, registreres permanent. Butikken har nærmere tusen målepunkter, flest temperaturmålere, som gjør det mulig å videreutvikle simuleringsprogrammer. Disse brukes til å optimalisere rutiner i styringsenheter, slik at den totale energibruken i butikken blir minimal.
– Redusert takhøyde gir oss lavere energiforbruk og lavere byggekostnader, det samme gjør LED-belysning, naturlige kuldemedier og standardiserte tekniske løsninger, sier Reitan.

Snøhettas Kjetil Thorsen sier han ikke var i tvil, da han ble forespurt om å tegne prototypen på fremtidens REM-butikker.
– Å kunne bidra med bærekraftig bygging, som dette jo innebærer, er både viktig og givende. REMA skal ha honnør for å gå foran her. Dessverre er det alt for mange aktører som kun tenker økonomi, og glemmer bærekraftaspektet, mens REMA virkelig tør å tenke innovativt. Det var grunnen til at jeg sa ja. Dersom arkitekter med hånden på hjertet kan si at vårt fysiske miljø påvirker oss – og vår fremtid, finnes det nesten ikke et prosjekt man kan si nei til, smiler Thorsen.

Han er klar på at all innovasjon og nytenkning også innebærer å gjøre feil underveis.
– Vi må tørre å utfordre «hverdagsbyggeriet». Planen er å masseprodusere disse butikkene, med kun små lokale forandringer, med hensyn til plassering på tomten. Det vil alltid foregå en optimalisering i forhold til lys- og solforhold, sier Thorsen.
Avslutningsvis har han en oppfordring til byggebransjen:

– Ikke vær redd for å kjøre i gang spennende prototyper og fullskala testbygg! Vi ser alt for lite eksperimentell arkitektur bli realisert i dag, mener han.