Av Odd Borgestrand
– Derfor må entreprenørene styre unna det som betegnes for katastrofeprosjekter. Man skal ikke legge inn tilbud for enhver pris.
Det understreker BDO-partner Henning Dalsegg overfor VVS aktuelt i forbindelse med selskapets Bygg- og anleggsanalyse for 2020. Mangel på risikostyring kan bety opphør eller store tap som bedriftene må slite med i mange år, og Dalsegg mener utfordringen er størst mellomstore selskaper der daglig leder også sitter med anbudsregning i tillegg til å inneha rollen som styreleder.
Ulik risikoforståelse
– I mange tilfeller har entreprenører som legger inn tilbud på oppdrag ulik forståelse av risiko. Dermed leveres det inn ulike kalkulasjoner avhengig av generell kompetanse og tidligere erfaringer med tilsvarende prosjekter. Dermed ser vi ofte på offentlige anbud at det kan være store sprik i totalkostnaden for et prosjekt. Dersom laveste pris vinner kan dette bety at entreprenøren går over ende før prosjektet er fullført. Mange entreprenører legger inn lave anbud for å holde folk i jobb, og det er ikke alltid det er en god løsning. Da er det bedre med en kort periode med permittering framfor at firmaet skal gå overende, mener Dalsegg. Derfor hviler det også et ansvar hos byggherre, understreker han.
Må utvikle styringsmodellen
BDO-rapporten slår fast at bygg og anlegg de siste årene har opplevd en sterk vekst uten å klare å forbedre driftsmarginen. I en periode med sterk vekst kan det være vanskelig å få styringsmodellen til å utvikle seg i takt med selskapet.
– I denne bransjen er nedsiderisikoen stor, og dermed er det viktig å ha god kontroll på driften. Dette blir tydelig i analysen. Byggherrer lemper i stadig større grad risikoen over på entreprenørene gjennom kontraktsformer som totalentreprise. Det fordrer at entreprenørene viser kreativitet. Samtidig er konkurransen tøff både fra større og mindre aktører, slik at prisene blir presset, sier Dalsegg videre.
Konsolider driften
Selskapene som presterer best skiller styre- og daglig lederrollen etter hvert som selskapet vokser, har kortere inndrivelsestid av kundefordringer og gjør bedre innkjøp, viser rapporten. Den slår også fast at det ikke er mye investeringskraft med de lave marginene.
– De største aktørene har en margin på under to prosent, og det er kritisk. En sunn margin ligger på minimum fem prosent. Det er viktig at aktørene må forstå å prise risikoen riktig og ikke bli for offensive. Mange har vokst for raskt, og for en del av aktørene er det på tide å konsolidere driften framfor å jage etter fortsatt vekst. Det gjelder spesielt kommende år, der det er stor usikkerhet om hvilke prosjekter som blir lagt ut, sier han.
Ulike roller
Så lenge selskapene har mindre enn 250 millioner kroner i omsetning har selskapene med positiv driftsmargin oftere samme person som daglig leder og styreleder enn de med negativ driftsmargin. Når selskapene blir større snur dette og fra 500 millioner i omsetning og oppover viser trenden tydelig at selskapene som presterer best oftere skiller styre- og daglig lederrollen. Mange i bygg og anlegg har ingen eksterne i styret, og da kan veien til et godt gjennomført generasjonsskifte bli lengre. Det er problematisk når det i bransjen alene skal gjennomføres over 115 generasjonsskifter i selskaper med mer enn 30 millioner kroner i omsetning, hvert eneste år de neste tolv årene. Forberedelsene til generasjonsskiftet bør starte minimum fem år før siste mulighet for gjennomføring, mener BDO. 28,1 prosent av selskapene i bransjen har samme daglige leder og styreleder.
– Flinke folk lykkes alltid, uansett hvordan situasjonen er, konkluderer BDO-partner Henning Dalsegg.
