For at elkjøretøy skal bli et reelt alternativ på lange strekninger, samtidig som vi faser ut fossil produksjon av elektrisk kraft, vil det være nyttig å etablere fornybar kraftproduksjon langs veiene. Desentralisert produksjon av sol- og vindkraft kan forsyne både bygninger og kjøretøy med strøm. Sammen med teknologi for lagring og distribusjon av energi, kan kraftverkene inngå i såkalte energihuber (energy hubs).
Veiene legger i tillegg beslag på store arealer som med fordel kan utnyttes til kraftproduksjon. Det gir bedre arealutnyttelse og reduserer energikostnadene for veieierne samtidig som behovet for å bygge infrastruktur for kraftdistribusjon begrenses.
Utvikler kartbasert verktøy
Forskere i SINTEF deltar nå i et europeisk prosjekt hvor målet er å utvikle et verktøy for å finne de beste plasseringene for energihubene. Verktøyet skal være et kartverktøy basert på GIS (geografisk informasjonssystem).
Første skritt på veien blir å kartlegge reglene som gjelder i ulike land: Hvem eier veien, og hvem eier energien man produserer der? Hvem kan selge energien og eventuelt flytte den ut av landet?
-Slike spørsmål må avklares før kartverktøyet kan tas i bruk. Vi vet ikke akkurat når det blir, men når verktøyet er ferdig utviklet, vil det kunne tas i bruk av alle veieiere i hele Europa og hjelpe dem til å finne lønnsomme og miljøvennlige løsninger forteller forsker Hrefna Run Vignisdottir, som leder prosjektet i SINTEF, kan vi lese i en pressemelding.
For å sikre at energien kan brukes der den produseres, og finne den optimale plasseringen av energihubene, må potensialet for produksjon av fornybar energi ses i sammenheng med trafikkflyt og ladebehovet langs veiene.
-Vi skal samle og analysere data om blant annet sol- og vindforhold, nettkapasitet, trafikk, og lademønstre. Det vil gi oss kunnskap om hvor det er mest hensiktsmessig å plassere ny infrastruktur, sier SINTEF-forsker Bendik Nybakk Torsæter, som også deltar i prosjektet.
