Av Trond Schieldrop
– Årlig brukes det 50TWh strøm (som tilsvarer 50 milliarder KWh) på å holde bygninger varme i Norge. Det er et enormt potensial for frigjøring av kapasitet i kraftnettet, ved å erstatte strøm med overskuddsvarme. Å bruke fornybar og gjenvunnet varme til oppvarming kan bidra stort til å nå klimamålene, slik at strømmen som i dag brukes til oppvarming heller kan brukes til å elektrifisere andre sektorer. Dette er energieffektivisering på systemnivå, som vil kutte kostnader i kraftnettet og ta ned behov for naturinngrep, legger han til.
Tomren-Berg synes det er frustrerende at energidebatten stort sett handler om ny kraftproduksjon.
– Å satse på havvind er bra og nødvendig, men det er mange år til denne produksjonen står klar. Det tar også tid å bygge kraftnett. Å ta ned strømbehovet i oppvarmingsmarkedet kan løses raskere, sier han til VVS aktuelt.
Termiske fjernvarmesystemer
– Derfor mener jeg at det haster å løfte dette opp på et høyere politisk nivå. I statsbudsjettet skrives det om et bedre samspill mellom kraftnettet, fjernvarmesystemer og forbrukerfleksibilitet, men det mangler konkrete handlingsplaner til hvordan det skal gjennomføres, påpeker han.
Norsk Fjernvarme mener et viktig grep vil være å få en egen politikk på plass for oppvarmingsmarkedet.
– Spørsmålet må være: Hva kan vi gjøre for å utnytte andre energikilder til å frigjøre strøm og kapasitet i nettet? I mange byer kan flere store næringsbygg forsynes med energi fra termiske fjernvarmesystem. Bare i Oslo står store bygninger med et oppvarmingsbehov på nesten 1 TWh plassert oppå fjernvarmerørene, uten å kunne koble seg på. Hva skal til for å konvertere bygninger fra helelektrisk oppvarming til vannbåren varme, slik at vi kan utnytte fornybare energikilder langt bedre, spør Tomren-Berg retorisk.
Vil avlaste effekttoppene
Han mener en åpenbar utfordring er at bygningseierne i dag ikke har gode nok økonomiske insentiver til å investere i et bytte til vannbåren varme i eksisterende bygg.
– Å gå fra elektrisk oppvarming til vannbåren varme med varmepumpe, bioenergi eller fjernvarme, vil avlaste effekttoppene. Det vil spare samfunnet for store beløp, men kan være vanskelig å regne hjem for bygningseieren. Her må Enova mer på banen med en egen støtteordning for konvertering til vannbåren varme, sier Tomren-Berg.
Han understreker at all energieffektivisering er viktig, men at den som også adresserer effekttoppene i kraftnettet vinterstid er aller viktigst. Det kan være passive energitiltak som å etterisolere, styre energi og ta ned oppvarmingseffekt – eller også bytte til en annen energibærer enn elektrisitet.
– Bygg som kun bruker strøm til oppvarming, opptar en stor plass i kraftnettet. Ved å få mer vannbåren varme, setter byggene i stand til å utnytte annen energi som kan vi løfte bort effektbehovet vinterstid, sier han.
Helhetlig energisystem
– Grunnen til at vannbåren varme kalles energifleksibel oppvarming er nettopp muligheten til å utnytte andre energikilder enn strøm. Dette kan være sesonglagring av varme i berggrunn, overskuddsenergi fra industrielle prosesser, avfallsforbrenning, kloakk, datasentre eller batterifabrikker, gjerne ved hjelp av varmepumper. Det kan være biogass fra avfallsdeponier og landbruk eller annen bioenergi fra skogen. Enten hver for seg, eller satt sammen i et fjernvarmesystem, vil dette avlaste strømbehovet på de kaldeste dagene av året. Klarer vi å utnytte energikildene effektivt, er det mulig å få til et mer helhetlig energisystem som gjør utviklingen av strømnett billigere og tar ned behovet for ny produksjon, sier Tomren-Berg.
– Det grønne skiftet krever mange tiltak
– Det grønne skiftet krever rett og slett mange tiltak som må satses på parallelt. Fornybar energi dekker per i dag litt mer enn halvparten av energibruken i Norge. Vi trenger åpenbart påfyll av ny kraftproduksjon til nødvendig elektrifisering, og må selvsagt planlegge for fremtidige tiltak, men vi må allerede nå avlaste nettet der strømbruken er størst – som er oppvarming. Vi må ha en politikk som gjør noe her og nå og iverksetter tiltak som reduserer strømbruken i store næringsbygg og som avlaster kraftnettet, sier Mellvang Tomren-Berg til slutt.
