Én enkelt ledning fra 1955 måtte fornyes, koste hva det koste ville. Kryssing av E6 ved Ryenkrysset og vanskelige grunnforhold gjorde prosjektet Vårveien til en skikkelig nøtt. Les hvordan entreprenører og Oslo VAV løste det i godt samspill og ved å ta i bruk alt av verktøy i NoDig-verktøykassen.
Tekst og foto: Jørn Søderholm
(denne fagartikkelen ble først publisert på Rørbloggen, hallingplast.no )
I et av Oslos mest trafikkerte områder, med over 40.000 kjøretøy daglig, har Vann- og avløpsetaten (VAV) i Oslo kommune stått overfor en betydelig teknisk utfordring: Fornyelse av en kritisk spillvannsledning fra 1955 som krysser under E6 ved Ryenkrysset. Prosjektet «Vårveien» demonstrerer hvordan samspillentreprise og innovative NoDig-teknikker kan løse tilsynelatende umulige infrastrukturutfordringer i komplekse urbane miljøer.
Det spesielle med dette prosjektet var at det dreide seg om å utbedre én enkelt problematisk ledning, ikke som del av et større infrastrukturprosjekt. Kryssing av den tungt trafikkerte E6 og utfordrende grunnforhold gjorde denne ene utbedringen til en ekstraordinær teknisk utfordring.
Det viste seg å være en skikkelig nøtt av en VA-utfordring.
Dårlig betongledning
Den eksisterende betongledningen på 230 mm var i så dårlig forfatning at den måtte skiftes ut, men beliggenhetens kompleksitet skapte betydelige hindringer. Fire tidligere forsøk på strømpekjøring hadde mislyktes, og konvensjonelle gravemetoder var utelukket grunnet krysningen under E6.
– Vi stod overfor et prosjekt der tradisjonelle metoder rett og slett ikke var gjennomførbare. Å grave over E6 ved Ryenkrysset var aldri et alternativ, og de tidligere forsøkene med strømpekjøring hadde alle mislyktes, forteller Ove Emil Aker, prosjektleder for investeringsprosjekter i Oslo VAV.
Les også: Utvider det amerikanske NoDig-markedet med europeisk teknologi
Det som gjør dette prosjektet unikt er at det handler om én enkelt ledning som krever en omfattende og kompleks løsning.
– Normalt ville vi ikke iverksatt et så ressurskrevende prosjekt for én ledning, men den kritiske plasseringen og ledningens betydning for avløpssystemet gjorde utbedringen nødvendig. Uansett kostnad og kompleksitet, utdyper Aker.
Kompleksiteten i prosjektet krevde en ny tilnærming, både når det gjaldt kontraktsstrategi og tekniske løsninger.
Samspill nøkkel til suksess i vann og avløp
Oslo VAV valgte samspillentreprise som kontraktsmodell, en tilnærming som skulle vise seg avgjørende for prosjektets vellykkede gjennomføring. I anbudskonkurransen ble pris vektet med 40 prosent og oppdragsforståelse med 60 prosent.
– Vi erkjente at vi ikke hadde tilstrekkelig intern kompetanse til å finne den optimale løsningen på egenhånd. Samspillentreprise ga oss muligheten til å dra nytte av entreprenørens kompetanse allerede i planleggingsfasen, sier Aker.
Steg entreprenør vant kontrakten basert på sin sterke oppdragsforståelse, til tross for at de var rangert som nummer to på pris blant de tre tilbyderne.
– Vi gikk inn i dette prosjektet vel vitende om at vi stod overfor noe helt utenom det vanlige. Vår tilnærming var å bruke bredden av vår kompetanse og være åpne for å utforske alle tenkelige løsninger, forklarer Jan Erik Schanche, anleggsleder i Steg entreprenør.
Les også: Trygt i kvikkleire – samspill i Norges største NoDig-prosjekt
50 metoder undersøkt
Prosjektet ble strukturert i to faser: Fase 1 omfattet planlegging, prosjektering og utarbeidelse av målpris, mens fase 2 innebar selve utførelsen. I planleggingsfasen jobbet Steg tett sammen med rådgivere fra Asplan Viak.
Det som skulle vise seg å bli en metodisk og grundig utforskning av alternative løsninger, resulterte til slutt i at over 50 ulike alternativer ble vurdert. Den første store utfordringen var fjell under E6, som tidligere var sprengt ned for å gi plass til motorveien.
– Da jeg kom inn som prosjektleder, var allerede 30 alternativer utforsket. Det illustrerer kompleksiteten vi stod overfor, sier Aker.
Ved alternativ 33 trodde samspillpartnerne de hadde funnet løsningen med mikrotunnelering tett på Ryenkrysset. Men det ville krevd boring gjennom spuntvegg og sannsynligvis en fjellnabb.
– Teknisk mulig, men kostbart og komplisert, sier han.
Denne løsningen ville også krevd oppdimensjonering til 1400 mm, noe som ville vært overdimensjonert for behovet. I tillegg kompliserte forekomsten av kvikkleire på begge sider av veien situasjonen ytterligere.
Gjennombrudd med alternativ trasé
Det endelige gjennombruddet kom med alternativ nummer 50, som innebar en helt annen trasé med lang fjellboring under Enebakkveien.
– Den eksisterende ledningen lå akkurat under avkjøringen til kollektivfeltet ved rampen til Ryenkrysset. Gjennom konstruktiv dialog med Statens vegvesen fikk vi en tre ukers arbeidsperiode der vi kunne etablere nødvendig tilkomst, forklarer Schanche.
Denne tillatelsen var avgjørende for å kunne gjennomføre den tekniske løsningen som til slutt ble valgt. Den endelige løsningen kombinerer flere avanserte NoDig-teknikker:
- Styrt fjellboring på cirka 300 meter
- Pilotrørsboring på 100 meter (etter kalkstabilisering i området nær E6)
- Styrt boring på cirka 40 meter
- 4 spuntgroper, med den dypeste på over 9 meter
- Hammerboring 10 meter, direkte inn i eksisterende kum plassert i E6
– Vi har nærmest brukt alle teknikker i NoDig-verktøykassen på dette prosjektet. Særlig utfordrende var pilotrørsboringen som krevde kalkstabilisering først, siden vi opererte tett på E6 med alle sikkerhetskrav det medfører, sier Schanche.
Schanche fremhever også samarbeidet med spesialistfirmaer som Østergaard, som stod for pilotrørsboringen, og Værås Brønnboring, som en viktig suksessfaktor.
– Både fjellboringen og hammerboringen ble utført med stor suksess takket være deres ekspertise, tilføyer han.
Bilder: Østergaard (over) og Værås (under) bidro med viktig kunnskap og utstyr i prosjektet.
Kommunikasjon og målpris
En av de mest innovative aspektene ved prosjektet var den åpne og transparente prosessen for fastsettelse av målpris.
– Innsyn på begge sider er en av de vanskeligste omstillingene i samspillprosjekter, både for byggherre og entreprenør. Vi er tradisjonelt vant til å sitte på hver vår side av bordet i en «drakamp», sier Aker med et smil.
Les også: Skulle gjerne brukt mer PE i selvfall avløp, men...
Partene satte av en hel dag med fire personer fra Steg og representanter fra VAV for å gjennomgå faktiske priser og risikofaktorer.
– Vi fikk fullt innsyn i alle priser Steg presenterte, helt ned til arbeidsklær. Som byggherre var vi med hele veien når entreprenøren hentet inn priser fra tre leverandører per produkt eller tjeneste, fortsetter Aker.
Resultatet ble en målpris som begge parter kunne stå inne for, supplert med en risikodeling og bonusordning som ga insentiver for effektiv prosjektgjennomføring.
– Det viktigste prinsippet var at vi som entreprenør får betalt for det vi faktisk gjør mens prosjektet utføres. Dette skaper trygghet for begge parter og eliminerer mye av det kontraktuelle spillet som ofte preger tradisjonelle entrepriser, forklarer Schanche.
Tekniske utfordringer og innovative VA-løsninger
Gjennomføringen av prosjektet har medført flere tekniske utfordringer som har krevd innovative VA-løsninger.
– Spesielt utfordrende var arbeidet med den 8 meter dype spuntgropen, som måtte etableres med minst mulig fotavtrykk (6×6 meter) nær E6. Her var marginene små, og sikkerhetskravene ekstreme, sier Schanche.
Hammerboringen inn i eksisterende kum representerte også en teknisk utfordring som krevde presisjon og nøyaktighet. Værås Brønnboring utførte denne delen av arbeidet med stor presisjon.
– Vi har opplevd at kombinasjonen av ulike NoDig-teknikker gir en fleksibilitet som er avgjørende i slike komplekse prosjekter, fortsetter han. – Tradisjonelle metoder ville ikke bare vært dyrere, men i praksis umulige å gjennomføre i dette miljøet.
Milepæl i NoDig
Vårveien-prosjektet representerer en milepæl innen bruk av NoDig-teknologi og samspillentreprise i komplekse urbane infrastrukturprosjekter. Erfaringene fra prosjektet gir verdifulle lærdommer for fremtidige prosjekter.
– Det mest verdifulle vi tar med oss er hvor avgjørende det er med åpen kommunikasjon og reell kompetansedeling mellom byggherre og entreprenør. I tradisjonelle entrepriser går mye energi til kontraktuelle diskusjoner fremfor problemløsning, sier Aker.
Schanche legger til at det i et så komplekst prosjekt som dette er umulig å forutse alle utfordringer på forhånd.
– Den løpende dialogen og tette møtestrukturen gjorde at vi kunne løse problemer fortløpende uten å skape forsinkelser eller konflikter, sier han.
Begge parter er enige om at samspillmodellen har vært avgjørende for prosjektets suksess.
– Dette prosjektet bekrefter at samspillentreprise er særlig verdifullt når oppgaven er kompleks, teknisk utfordrende, og innebærer betydelig usikkerhet. For VAV representerer dette en modell vi vil vurdere for lignende utfordringer i fremtiden, konkluderer Aker.
Vårveien-prosjektet handlet om én enkelt avløpsledning, men gir innbyggerne i området godt avløp for fremtiden.
Teknologisk innovasjon møter samarbeidskultur
Det som skiller Vårveien-prosjektet fra mange andre infrastrukturprosjekter er ikke bare de teknologiske løsningene, men måten de er utviklet og implementert på gjennom et genuint samarbeid.
– Den tradisjonelle entreprenør-byggherre-dynamikken har ofte et innebygd konfliktpotensial. I dette prosjektet har vi bevist at det er mulig å skape en kultur der begge parter er genuint opptatt av å finne den beste løsningen sammen, reflekterer Schanche.
Aker er enig:
– Vi har lært at når komplekse tekniske utfordringer møtes med kombinasjonen av innovativ teknologi og en samarbeidskultur basert på åpenhet og tillit, kan vi løse problemer som tidligere ville blitt ansett som nærmest umulige.
Mens Oslo fortsetter sin vekst og utvikling, vil infrastrukturprosjekter i tettbygde områder med komplekse grunnforhold og begrenset tilgjengelighet bli stadig mer vanlige. Vårveien-prosjektet demonstrerer en modell for hvordan slike utfordringer kan møtes i fremtiden – gjennom kombinasjonen av avansert NoDig-teknologi og en samspillmodell som maksimerer kompetanseutnyttelse på tvers av tradisjonelle organisatoriske grenser.
