Askøy kommune hadde en stor befolkningsvekst etter at broen som knytter øya sammen med Bergen stod ferdig på starten av 90-tallet. I dag bor det rundt 30 000 innbyggere på øya, som har mye tettbebyggelse og utfordrende topografi. Det reviderte avløpsdirektivet fra EU setter strenge krav til avløpsrensing i tettbebygde områder, og dette påvirker også utbyggingen i kommunen.
Av Eirik Berntsen, kommunikasjons- og markedsleder i Olimb Rørfornying AS
Leder for vann og avløp, Anton Bøe, forklarer at kommunen må gjøre betydelige investeringer i årene fremover for å sikre fremtidig vannforsyning og avløpshåndtering.
– Med flere innbyggere får vi større belastning på vann- og avløpsnettet, som kan gi dårligere rensing og mer utslipp. Utslippene fra Askøy har tidligere blitt ledet korteste vei ut i sjøen, og for å oppfylle de nye utslippskravene skal vi nå fange opp og sende disse utslippene til fire nye renseanlegg, sier han.
(Denne fagartikkelen ble først publisert på Rørbloggen)
Stort etterslep i norske kommuner
Bøe sier at utbyggingen av infrastrukturen ikke har hengt med befolkningsutviklingen.
– Det har jo vært et etterslep på infrastrukturbyggingen i årene etter at broen kom. Før vi kan koble nye boligfelt på avløpsnettet må vi oppfylle utslippskravene. Den største jobben her er ikke å bygge renseanleggene, men å bygge ut infrastrukturen, sier VA-lederen.
Les også: Indre Østfold kjemper mot fremmedvannet
Askøy er langt ifra den eneste kommunen med et stort etterslep på vann og avløp. I Norge ligger det tusenvis av kilometer med vann- og avløpsledninger med behov for vedlikehold. Norsk Vann har beregnet at norske kommuner må investere minst 360 milliarder kroner frem til 2040 for å ta igjen etterslepet.
Regningen vil bli sendt til innbyggerne i form av økte gebyrer, men mye av allerede økte gebyrer forsvinner i høyere renter og andre kostnader for kommunene.
For å kunne ta igjen vedlikeholdsetterslepet og samtidig holde kostnadene nede, må ledningseiere ta i bruk alternative metoder.
– For å overføre kloakkvann til renseanleggene legger vi nye ledninger. Men for at renseanleggene skal klare de nye utslippskravene er det også utrolig viktig at vi oppgraderer og tetter lekkasjer på eksisterende avløpsledninger, slik at vi kan få ned mengden fremmedvann på avløpsnettet. Da bruker vi strømperenovering som et alternativ til å grave opp rørene, sier Bøe.
Strømperenovering i Askøy.
Anton Bøe (t.v.) er med når en avløpsstrømpe installeres i Askøy.
Gamle rør lekker
Fremmedvann er alt vann som ikke skal være i ledningsnettet, og det kan trenge inn gjennom sprekker og brudd på gamle rør. Fremmedvann utgjør rundt halvparten av alt som fraktes til renseanleggene i norske kommuner. Store mengder fremmedvann fører til dårligere rensing, økt slitasje og utslipp, og høye energiutgifter til pumping.
Fremmedvann er en stor utfordring for både Askøy og mange andre norske kommuner, og var et hovedtema på Hallingtreff 2025 sist januar.
Les også: «Vannbransjens slektstreff» – slik var Hallingtreff 2025
For eiere og driftere av avløpsnett og renseanlegg er det viktig å få best mulig råvare inn til renseanlegget. Det vil si nærmest ren kloakk, uten noe fremmedvann.
– Etter at vi begynte med strømperenovering har vi blitt kvitt veldig mye fremmedvann på avløpsnettet. Dette gir en utrolig god forutsetning for at de nye renseanleggene skal klare utslippskravene, sier Anton Bøe i Askøy kommune.
(Artikkelen fortsetter under videoen)
Video: Eirik Berntsen, Olimb Rørfornying.
Tetter rørene uten å grave
I 2019 lyste kommunen ut en anbudskonkurranse om gravefri ledningsfornyelse, og Olimb Rørfornying vant kontrakten. Vi er et selskap som har spesialisert oss på rørfornying med strømpeforing. Med denne metoden kan ledningsnettet fornyes fra innsiden, helt uten å grave.
– Med strømperenovering får vi utført veldig mye, langt raskere enn om vi hadde gravd opp alt. Ved Kleppestø Senter ville det for eksempel vært utenkelig å grave for å bytte rørene. Det ville påvirket trafikken, handelsstanden, ja, alt. Så rørfornying er en kjempegevinst. Ikke bare økonomisk og miljømessig, men også fordi innbyggerne ikke blir utsatt for mer graving enn nødvendig, sier han.
Selv om kommunens avdeling for vann og avløp har vokst fra syv til rundt 45 personer, sier Bøe at de ikke har ressurser til å følge opp alt internt. Da er det fint å kunne leie inn ekstern kompetanse når ledningsnettet skal fornyes.
– Samarbeidet med Olimb Rørfornying fungerer veldig bra. De er et solid selskap med lang erfaring, så det er veldig trygt for oss å ha en slik samarbeidspartner i prosjektet, sier han.
Les også: Vil ha nytt fagbrev for driftsoperatører i VA
Lavere kostnader og gebyrer
Askøy har rundt 180 kilometer kommunale avløpsledninger. Mye av dette ble lagt før dagens krav til tetthet og materialkvalitet. Med andre ord ligger det flere kilometer gamle avløpsrør med behov for fornyelse i kommunen.
– Så langt har vi lagt rundt 12-13 kilometer med strømpe, og brukt 40 millioner kroner. Det kan høres mye ut, men vi hadde ikke fått til dette hvis vi skulle gravd opp alt. Det hadde ikke vært økonomisk forsvarlig. Det ville også ført til stengte veier i flere uker, om ikke måneder, sier han.
Strømperenovering som fornyingsmetode er et viktig supplement til andre NoDig-metoder som utblokking og styrt boring, og ikke minst et viktig alternativ til utskifting med konvensjonell graving.
Med strømperenovering sparer kommunen flere millioner kroner sammenlignet med om rørene skulle bli gravd opp og byttet ut. Fordi utgiftene til vann og avløp følger selvkostprinsippet, vil lavere utgifter for kommunen også gi lavere gebyrøkning for innbyggerne.
– Vi må forholde oss til de kravene som vi blir pålagt, men samtidig ser både vi og politikerne alltid etter alternative løsninger for å gjøre ting litt rimeligere og smartere. Når alternativet er å grave tradisjonelt, så er det veldig store besparelser i å kjøre strømpe på ledningsnettet.
Stanser ikke for trafikken
Fordi rørfornying skjer under bakken, er det ikke så lett å se at kommunen gjør en viktig jobb med ledningsnettet. Det eneste som er synlig er ofte bare en lastebil eller to langs veien, og den karakteristiske dampen som står opp av kummene mens strømpeforingen herder.
– Med graving så irriterer man seg over at trafikken stoppes og at arbeidene går over uker eller måneder. Med denne metoden får vi lagt hundrevis av meter nye rør på et øyeblikk, uten at folk ser hva som skjer. Og det er jo litt av det som er hensikten. Vi oppnår det samme, men med mye mindre støy og på mye kortere tid. Det blir litt «hemmelige tjenester», humrer Bøe.
Les også: Vannbransjen trenger flere unge – slik vil de få dem inn
Sikrer trygt drikkevann
Du vil kanskje forbinde Askøy med drikkevann-saken i 2019…? Da ble et høydebasseng i et fjell forurenset av bakterier fra dyreavføring, som førte til at mange ble svært syke.
– Den saken gjorde noe med forståelsen av betydningen for pengebruken på vann og avløp, både politisk og administrativt, sier VA-lederen.
Bøe forteller at Askøy kommune har gjort veldig mye i årene etter for å hindre at noe slikt skjer igjen. Kommunens arbeid med fornyelse av ledningsnettet kan også bidra til å sikre trygg drikkevannsforsyning for innbyggerne.
– I gamle ledningsnett ligger gjerne drikkevannsledning og avløpsledning i samme grøft. Hvis det er lekkasje på begge ledningene kan det bli undertrykk og innsug av kloakkvann på vannledningen, med fatale resultater. Derfor er det viktig å bli kvitt lekkasjer i områder med gamle avløpsrør, sier han.
Bøe understreker hvor viktig det er at kommunen har slike prosjekter som skåner omgivelsene for graving, samtidig som ledningene fornyes helt optimalt til kravene.
– Ved å kjøre strømpe på ledningsnettet vil vannmengdene inn til både pumpestasjoner og renseanlegg reduseres, og det bidrar også til at ledningsnettet får økt kapasitet. Slik legger vi til rette for befolkningsutvikling, fremtidsrettet og bærekraftig håndtering av drikkevann og avløpshåndtering. Med lavere kostnader for innbyggerne, sier VA-leder Anton Bøe i Askøy kommune.
KILDE: Rørbloggen / Hallingplast
