I august sendte Kunnskapsdepartementet ut forslag om å utvide adgangen til bruk av fjernundervisning på yrkesfaglige utdanningsprogram på høring. Høringsfristen gikk ut 7.november, og de innkomne svarene viser at bransjene er positive, mens lærerorganisasjonene er mer kritiske.
Bakgrunnen til forslaget finner vi i blant annet i Meld. St. 14 (2022‑2023), kalt Utsynsmeldingen. Her ble det pekt på behovet for å vurdere tiltak for å øke fullføringsgrad for videregående elever i områder med lav bosetting. I 2024 ga Kunnskapsdepartementet Utdanningsdirektoratet (Udir) i oppdrag å vurdere mulige regelendringer. Høringsforslaget bygger i stor grad på Udirs anbefaling.
Bransjene er positive
52 høringssvar har kommet inn fra blant annet bransjeorganisasjoner, fylkeskommuner, utdanningsinstitusjoner og lærerorganisasjoner.
NHO skriver i sitt høringssvar at de «støtter endringene og ser dem som et nødvendig tiltak for å tilby yrkesfag i hele landet.» De presiserer dog at tiltaket må følges opp med ressurser, kompetansetiltak og systematisk samarbeid med arbeidslivet for å lykkes.
NHO Byggenæringen, NHO Mat og Drikke og Norsk Industri stiller seg alle bak NHOs høringssvar og støtter departementets forslag så fremt det rammes inn av krav til praksis og fysiske samlinger. Det er avgjørende at elevene får et godt læringsmiljø, også når opplæringen skjer utenfor den ordinære skolearenaen.
NHO Byggenæringen mener det er avgjørende at fjernundervisning ikke brukes som sparetiltak og erstatning for et ordinært skoletilbud. De vil ha det som en løsning der det ikke finnes alternativer. De understreker også at fjernundervisningen skal skje samlet og organiseres. Dette ved at elevene får et trygt og inkluderende læremiljø, med fysisk tilstedeværelse av lærer, sosial tilhørighet og støttefunksjoner.
Vil bidra til utdanningsmuligheter i hele landet
KS støtter forslaget og peker på at det er viktig for dem det gjelder. Erfaringene fra LOSA viser behovet for desentraliserte opplæringstilbud. Lokale virksomheter kan bidra til å utdanne fagarbeidere i områder uten videregående skoler. KS mener ordningen er sentral for å gi utdanningsmuligheter over hele landet. I tillegg møte den økende mangelen på kompetanse og arbeidskraft, særlig i distriktene.
Høringssvarene fra de ulike fylkeskommunene og kommunene som har uttalt seg er gjennomgående positive.
Skoleverket mer skeptiske
I en artikkel i Utdanningsnytt kaller Utdanningsforbundets nestleder Thom Jambak forslaget «et eksperiment med elevenes framtid».
Utdanningsforbundet støtter ikke forslaget, og mener kunnskapsgrunnlaget er for svakt. Videre viser de til det paradoksale i at fjernundervisning vil bety mer skjerm, når skolen samtidig oppfordres til å bruke mindre skjerm. De advarer også mot at fjernundervisning kan bli brukt som et sparetiltak som kan føre til et mindreverdig tilbud, særlig med tanke på pedagogisk kvalitet, sosialt miljø og tilgang til kvalifiserte faglærere.
Videre peker Utdanningsforbundet på at fjernundervisning er «spesielt lite egnet» for yrkesfag, som krever håndlag, veiledning, praktiske øvinger og fysisk tilstedeværelse.
Skolenes landsforbund er også kritiske, selv om de støtter intensjonen om å gi elever i distriktene opplæring uten å måtte flytte hjemmefra. Forbundet mener det mangler helhetlige evalueringer av LOSA og LOSA 2.0. De mener at ordningen bør videreføres og vurderes grundig før eventuelle lovendringer gjennomføres.
Skolelederforbundet støtter behovet for fleksible løsninger i distriktene. De advarer likevel mot at fjernundervisning skal erstatte den praktiske og relasjonelle delen av yrkesfaglig opplæring. De mener fjernundervisning kun bør brukes når det er faglig begrunnet, og at rektor må ha fullt ansvar for kvalitet og organisering. Forbundet etterlyser nasjonale kriterier for bruk av fjernundervisning, samt satsing på kompetanse, støttefunksjoner og utstyr for å sikre likeverdig opplæring. De anbefaler også at ordningen evalueres før den eventuelt utvides.
