FAGARTIKKEL: AI-akselerert infrastruktur og økende rack-tetthet driver effekttettheten i moderne datasentre til nye nivåer. I takt med dette øker kravene til væskebaserte kjølesystemer – ikke bare når det gjelder kapasitet, men stabilitet over tid.
Av Thorn Fredrik Hemsen, daglig leder i Armaturjonsson AS
Vi diskuterer ofte kjølemaskiner, klammer, kabelbaner, energigjenvinning og PUE. Langt sjeldnere diskuterer vi materialteknologien i distribusjonssystemet. Likevel er det her mange av de langsiktige risikofaktorene ligger.
I vannbårne kjølekretser ser vi særlig fire tekniske utfordringer:
1. Korrosjon og partikkeldannelse – Metalliske systemer er utsatt for intern korrosjon, magnetitt og belegg. Over tid påvirker dette både varmeoverføring, trykktap og levetid på pumper og varmevekslere.
2. Endring i hydrauliske egenskaper – Økende ruhet i rørvegger gir gradvis høyere trykktap. Det betyr økt pumpebehov og høyere energiforbruk gjennom anleggets levetid – ofte uten at dette synliggjøres i LCC-beregninger.
3. Skjøtemetodens betydning for risiko – I kritisk infrastruktur er lekkasjer ikke et avvik – det er en hendelse. Valg av skjøtemetode er derfor en del av risikostyringen, ikke bare montasjeteknikk.
4. Klimafotavtrykk i distribusjonsnettet – Scope 3-utslipp og materialvalg får økende oppmerksomhet. Rørmaterialet påvirker både produksjonsutslipp og energibruk gjennom hele levetiden.
Her ser vi at polymerbaserte rørsystemer i PP-RCT, som eksempelvis aquatherm blue, representerer et teknologisk skifte i enkelte datasenterapplikasjoner:
- Korrosjonsfri materialstruktur
- Stabil og homogen innvendig overflate over tid
- Lav varmeledningsevne (≈ 0,15 W/mK)
- Fusjonssveiste, homogene forbindelser uten mekaniske svakhetspunkter
- Dokumentert reduksjon i CO₂-fotavtrykk sammenlignet med tradisjonelle metallbaserte systemer
Poenget er imidlertid ikke ett bestemt produkt.
Poenget er at materialvalg i kjøledistribusjon bør vurderes på lik linje med kjølemaskinteknologi, redundansstrategi og energikonsept.
Når datasentre planlegges for 20–30 års drift under økende effektbelastning, bør vi stille noen grunnleggende spørsmål:
- Hvordan utvikler trykktapet seg over tid?
- Hva er konsekvensen av partikkeldannelse i et lukket system?
- Hvilken risiko representerer skjøtemetoden?
- Hva er den reelle livssykluskostnaden – inkludert energi og karbon?
I neste generasjons datasentre er ikke distribusjonsnettet en passiv komponent. Det er en aktiv del av både risikobildet og bærekraftstrategien.
Materialteknologi i kjølesystemet er derfor ikke en detalj i spesifikasjonen – det er en strategisk beslutning.
