Nye EU-krav om digitale produktpass (DPP) nærmer seg byggenæringen. Et nytt pilotprosjekt viser viktigheten av å ta kontroll over egne produktdata allerede nå.
Innen få år vil digitale produktpass bli et krav for de fleste produkter som selges i EU, inkludert byggevarer. Men hvordan skal bransjeaktører forberede seg på den varslede omveltningen?
For å finne praktiske svar har leverandøren Pretec, Byggtjeneste, GS1 Norge og klimadataspesialisten LCA.no gått sammen i et pilotprosjekt. Målet har ikke vært å lage en ferdig DPP-løsning, men å avdekke de reelle utfordringene når produktdata, identifikatorer, klimadata og verdikjededata skal kobles sammen i praksis.
Gir lærdom og trygghet
For Pretec, en ledende leverandør av stålprodukter til bygg- og anleggsbransjen, var deltakelsen en selvfølge. Selskapet er inne i en større digitaliseringsprosess og ønsker å være i forkant av kravene som vil treffe bransjen.
– Vi ønsket sterkt å være med for å kunne gjøre oss selv best mulig rustet til det som venter, begynner Nina Pettersen, daglig leder i Pretec.
Prosjektet ga leverandøren svar på at de er svært langt fremme med egne produktdata og prosesser – samtidig som de ser hvor skoen trykker.
– Prosjektet har vært kjempenyttig for oss. Vi har blitt enda tryggere på at den digitale satsingen vi har bestemt oss for, er riktig vei å gå for å møte fremtidens krav, mener Pettersen.
LES OGSÅ: – Løvenskiold har unik kunnskap om NOBB-plattformens posisjon i byggebransjen
Hun får følge av Mikael Tangen, dokumentasjonskoordinator i Pretec.
– Vi tar med oss mye lærdom. Helt konkret ser vi nå tydelig hvilke data vi trenger å få på plass digitalt, med spesiell vekt på hvordan vi kan optimalisere datainnsamling ved innkjøp.
Samarbeid er avgjørende
For Byggtjeneste var formålet med prosjektet å omsette teori til praksis, sammen med industrien. For digitale produktpass fremstår både omfattende og komplisert.
– Vi tror utvikling av standarder i lukkede rom, er skummelt. Det er ikke sikkert de da blir praktisk anvendbare, sier Mikkel Nielsen, administrerende direktør i Byggtjeneste.
– Så ved å prøve å omsette standardene til praktisk arbeid, og se om vi faktisk får dataene gjennom den digitale verdikjeden, gir det oss verdifulle erfaringer som er viktig å ta med tilbake til standardiseringsarbeidet. Slik at det blir en god kombinasjon av det som er det optimale bildet, men også hva som er praktisk gjennomførbart, fortsetter han.
LES OGSÅ: – Jeg er imponert over VA- og VVS-bransjen
Den administrerende direktøren påpeker at Byggtjeneste har liten tro på å lage systemer uten tett dialog med de som faktisk skal bruke dem i etterkant.
– Vi er avhengige av å teste ut underveis hvordan slike løsninger burde vært bygget. Nå har vi testet det på papir og fått en del aha-opplevelser. Noe som gjør at vi er bedre skikket for å gjøre en fremtidig utviklingsjobb best mulig.
En mulig base for DPP
Digitale produktpass vil samle og dele all relevant informasjon om et produkts opprinnelse, materialer og miljøavtrykk. Passet vil dessuten bli et absolutt krav for markedstilgang.
– DPP for byggenæringen er viktig for økt sporbarhet, samt det å kunne gjøre bærekraftige valg og få ned klimaavtrykket. I tillegg blir det et kriterium for å plassere produktet på det europeiske markedet, forteller Martin Bondkall, direktør for kunde, konsept og standard i Byggtjeneste.
Så hvilken rolle ønsker Byggtjeneste å innta når digitale produktpass blir en del av hverdagen?
LES OGSÅ: NESO tilbyr nå ByggDok til sine medlemsbedrifter
– Jeg tror de fleste forventer at vi leverer dette på samme måte som vi har levert produktdata i 30 år. For oss er det nærliggende å tenke at vi skal bli en DPP-tjenesteleverandør, sier Bondkall.
Klimadata er sentralt
En annen part som har deltatt i pilotprosjektet med DPP, er GS1 Norge. De leverer standarder for globalt unike identifikatorer som kobler det fysiske produktet til de digitale dataene.
– For å få et produkt til å spille i livsløpet, trenger du en identifikator som er persistent. Altså at den ikke går ut på dato i morgen. GS1 Digital Link er en teknologi som gjør det mulig å komme til produktets data, uavhengig av hvor den ligger, forklarer Knut Mathisen, ansvarlig for byggenæringen i GS1 Norge.
Selv om ingen er helt sikre på hvordan DPP vil se ut, er det noen ufravikelige føringer.
– Klimadata er ett av kravene vi vet kommer i digitalt produktpass. For at disse dataene skal kunne brukes effektivt, er det en forutsetning at de er digitalisert.
Først da kan klimadata fra en EPD brukes direkte inn i DPP, sier Inger Johanne Brodal Dahl, key account manager i LCA.no.
Hun understreker at produsentene ikke bør vente på at alle produktpass-detaljene er klare.
– Nå er det riktig tidspunkt å kartlegge relevante datapunkter, starte digitaliseringen og legge en plan for klimadokumentasjonen. Slik at grunnlaget er på plass når føringene kommer, utdyper hun.
Start jobben i dag
Mikkel Nielsen i Byggtjeneste er enig. Han sender en klar oppfordring til hele næringen.
– Digitale produktpass treffer jo alle som skal selge sammensatte varer i EU, også mindre aktører. Start med å kartlegge hvilke data dere har, hvor de finnes, og hvem i bedriften som skal ha ansvaret. Den jobben bør starte umiddelbart, understreker Nielsen, før kollega Edvard Stubberud avslutter med et konkret tips.
– Det er en del data som vi er sikre på vil bli stilt krav om i maskinlesbart format. Eksempelvis ytelseserklæringen og miljødata. Begynn med det, da har du allerede tatt et godt steg i riktig retning med tanke på digitale produktpass, sier den digitale konseptutvikleren.
KILDE: Norsk Byggtjeneste
