Her legger Kjeldaas AS 1,2 kilometer ny vannledning i duktilt støpejern for Asker kommune. To ting ved rørleveransen hjelper entreprenøren til å drive et effektivt prosjekt.
Prosjektet ligger i Krillåsveien og Vettrelia på Vettre i Asker. Den nye hovedvannledningen er DN200 med strekkfaste skjøter, og prosjektet omfatter også nye stikkledninger og fornyelse av avløpsnettet.
Kommunen har fått Klimasats-støtte til utslippsfri anleggsdrift. I den ene enden står en elektrisk Volvo EC230 elektrisk 25 tonns beltegraver for åpning av grøft og håndtering av rør. I motsatt ende sørger en Develon DX165 WR 18 tonns elektrisk hjulgraver for servering av singel til fundament og masser til omfylling. Massetransporten går med lastebiler på biogass.
Rør og deler som passer sammen
Asker kommune har lenge hatt et krav om duktile støpejernsrør med 2-kammerløsning i skjøter som en del av sin VA-norm ved bruk av strekkfast løsning.
I nyeste versjon av normen er kravet skjerpet med to elementer:
- Anleggene skal nå fortrinnsvis bygges strekkfaste, normalt fra kum til kum
- Samme muffeløsning skal brukes på deler som på rør for å sikre samme ytelse på hele strekket.
Punkt 2 ser litt anonymt ut, men gjør en viktig forskjell. Den samme muffeløsningen er nemlig ikke alltid tilfelle. Bergen Vann har tilsvarende krav i sin VA-norm. Der skal alle rør og deler mellom kummer være strekkfaste, med samme muffeløsning på deler som på rør.
Tidligere i år fortalte Per Ivar Nygård i Fossum Anlegg om duktile rør og deler fra ulike produsenter på et prosjekt for Ås kommune. Produktene holdt seg innenfor standarden, men passet dårlig sammen. Resultatet ble skadde pakninger og lekkasjer. Mer om det her
Det er grossisten som setter sammen leveransen, og entreprenøren vet sjelden hvilket fabrikat som kommer.
Problemstillingen er godt kjent for entreprenøren Kjeldaas AS.
– Ja, det har vi vært borti, både på duktilt, PE og PVC. Når det beskrives at rør og deler skal komme fra samme produsent, er det kvalitetsmessig veldig betryggende. Da er du helt sikker på at deler og rør passer godt i hverandre. Ved ulike fabrikat kan man oppleve at passformen er dårlig fordi toleransene går hver sin vei. Med samme system vet vi at passformen er god tvers gjennom, sier anleggsleder Magnus Hempel Næss i Kjeldaas AS.
At problemet gjelder flere materialtyper viser etter hans mening at det handler mindre om rørmaterialer og mer om hvordan leveransene settes sammen fra grossistens side.
Strekkfast 2-kammer sparer betong
I en 2-kammermuffe gjør pakningen og låseringen hver sin jobb. For ADK-rørlegger Kristoffer Hammervik var løsningen ny.
– Jeg har lagt mye duktilt. Mer enn de fleste, tror jeg. Og en god del strekkfast. Men 2-kammer strekkfast var ganske nytt for meg, sier rørlegger Kristoffer Hammervik i Kjeldaas AS.
– Med 2-kammer er det mindre fare for lekkasje. Tettingen skjer i det innerste kammeret, og låseringen i det ytterste tar seg av strekkfastheten. Jeg er veldig fornøyd med det, sier Hammervik.
Han er ikke alene om å møte løsningen for første gang.
– Det var ganske nytt og ukjent for oss før vi kom hit. Veldig interessant system som vi er glade for å bli kjent med, sier anleggsleder Magnus Hempel Næss.
Når hele ledningen er strekkfast, trengs det ikke forankring. Opprinnelig var det beskrevet betongforankring på alle bend. Etter dialog mellom byggherre, entreprenør og leverandør ble forankringen sløyfet på bend fra 11 til 30 grader. Bare 45-gradersbend krever fortsatt forankring fra byggherre-/konsulentsiden, og slike bend brukes ikke på dette strekket.
– Når rør og bend er strekkfaste, er det ikke noe poeng i å støpe forankringsklosser i tillegg. Det sparer både tid og betong i grøfta, sier Hempel Næss.
Bærum kommune gjorde tilsvarende på Fornebu, og beregnet store besparelser i både kostnader og utslipp.
Lagerhold og tilgjengelighet
Det som har bydd på hodebry for Kjeldaas AS i Krillåsveien-prosjektet, er tiden det tok å få enkelte av produktene levert.
– Den var lang. Som anleggsleder skulle jeg ønske de var tilgjengelige på sentrallager hos grossist, sier Hempel Næss.
Når et produkt ikke ligger på lager hos grossisten må entreprenøren vente på at det leveres fra produsent, eller man må låne/hente fra de regionale lagrene, som var en mulighet i dette tilfellet. For ledningseiere som stiller krav om et system på hele strekket, og for entreprenørene som skal levere etter dem, betyr det at leveringstiden må regnes inn i framdriften fra start.
Erfaringene fra Ås og Asker peker dermed mot det samme leddet. Når leveransen blandes, får entreprenøren passformproblemer. Når ledningseier beskriver ett system, blir lagerholdet flaskehalsen inntil det legges på sentralager, eller man lagerlegger i regionen, som i Bergen og Trondheim.
Støpt for fremtiden
Saken er en del av Støpt for fremtiden, PAM Norges kunnskapssatsing om vann- og avløpsnettet. Her deles erfaringer fra ledningseiere, rådgivere og entreprenører, og belyser hva som skal til for å bygge VA-anlegg som holder i generasjoner. Innholdet er organisert rundt seks temaer: Dokumentert, trygt, økonomisk, sirkulært, ansvarlig og strategisk. Målet er å bidra til bedre beslutninger i en bransje som står foran store investeringer i årene som kommer.
