– Selv om intensjonen ikke er å utvide dagens omfang av retten til å kreve yrkesskadeerstatning, er vår klare vurdering at dette vil bli konsekvensen for bygghåndverksbransjene. Det sier fagsjef Anders Røberg-Larsen om departementets forslag til å endre arbeidsulykkebegrepet i Folketrygdloven.
– Bygghåndverk Norge (BHN) anerkjenner at Arbeids- og inkluderingsdepartementets intensjon er å oppnå gode formål ved en revisjon av arbeidsulykkebegrepet, men slik høringsforslaget foreligger mener vi likevel at målene ikke vil bli oppfylt, sier Røberg-Larsen.
Sentrale problemområder i forslaget
I sitt høringssvar har Bygghåndverk Norge særlig pekt på utfordringer med de forslag som omhandler:
- Løfting og bæring av gjenstander
- Skyving og trekking av gjenstander.
- Grensen mellom yrkesrisiko og forslaget om å utvide ordningen til livets alminnelige risiko.
Risiko for økte kostnader og større usikkerhet
– For bygghåndverksbedriftene vil forslaget bidra til betydelig usikkerhet og en vesentlig utvidelse av det som omfattes av dagens ordning. Departementet peker selv på utfordringen ved et for vidt arbeidsulykkebegrep, som kan påføre arbeidsgivere store merkostnader og i verste fall redusere insentivene til å ansette personer til å utføre oppgavene, sier Røberg-Larsen.
– Bygghåndverk Norge forventer at forslaget vil resultere i flere meldte skader og dermed høyere forsikringspremier for bransjer som omfattes av utvidelsene. Erfaring viser at selv skader med potensielt begrenset kraft i hendelsen, kan lede til krav om store utbetalinger. Kostnadene ved å behandle slike saker er ofte betydelige, understreker han.
Behov for tydelige rammer
– Økte kostnader tilknyttet yrkesskadeordningen kommer på toppen av omfattende HMS-forpliktelser som de seriøse aktørene allerede oppfyller, samtidig som de møter konkurranse fra virksomheter som ikke følger myndighetskrav eller benytter arbeidslivsmodeller som øker belastningen på arbeidstakerne.
– Endringsforslagene innebærer et mer uforutsigbart regelverk. Nye avgrensningskriterier vil føre til flere tolkningsspørsmål, og sannsynligvis øke antallet tvils- og tvistesaker. I det videre arbeidet med lovforslaget er det avgjørende at gråsoner avklares, og at det gis tydelige rammer for de kriterier som blir gjeldende, sier Røberg-Larsen avslutningsvis.
