Sanitær

Advokat eller klovn på Våtromsdagene?

25.04.08: Forbrukeradvokaten Ola Fæhns foredrag på Våtroms-dagene om bransjens troverdighet og om rørleggere som nekter å montere utstyr de selv ikke har solgt fortsetter å provosere våre lesere.

 

En av disse er Reidar Hansen i Varme & Bad Narvik AS. I et innlegg til VVS aktuelt skriver han:
Ja, så har vi altså hørt det også – fra en advokat, at vi sliter med troverdigheten. I utgangspunktet vil vel de fleste ikke ha råd fra advokatstanden når det gjelder å ha troverdighet. Typisk nok finner man linken mellom det å tjene penger på produkter og kvalitet. Det finnes faktisk en del kostnader som skal dekkes inn, det skal faktisk være mulig å holde et servicenivå med materiell og ikke minst kunnskap. Dette forventes også av den samme rørleggeren.

De fleste av oss som har dette som profesjon, vet vel om en annen historie – der mange www-firmaer tjener penger uten ansvar og reservedeler. Det er vel kanskje mer betenkelig at enkelte yrkesgrupper (les gjerne advokater) makter å ha to til tre ganger så stor inntekt – uten å selge andre varer enn sine timeverk. Dette uten så alt for lange arbeidsdager.

Har noen forresten noen gang forsøkt å ta med en indrefilet til en fin restaurant for så å få servert et drømmemåltid, bare fordi maten var så dyr og at man på toppen av alt ikke var i stand til å lage det i stand selv??  Her er det mye å ta tak i for advokatstanden

For å spare et fordyrende mellomledd her kunne man jo oppsøke oppdretteren – og sannsynligvis kunne man få slakte selv også – til riktig pris.

Dette kan vi harselere mye med, uten at vi oppnår noe annet enn å provosere. Jeg kan ikke tro at en advokat i fullt alvor ikke har reflektert over hvordan f.eks et servicenivå skal opprettholdes, eller hvordan en reklamasjon skal håndteres for en teknisk installasjon. Av erfaring vet vi mye om dette og hvor bevisbyrden sitter når ting ikke fungerer. Dette tilhører imidlertid den seriøse delen av diskusjonen, den tilhører ikke underholdningsbransjen som advokaten her har begitt seg inn på. Mange klovner (uten sammenligning for øvrig) ville nok tatt et mye høyere honorar for å underholde, men så har de også mye dyrt utstyr med seg som løsneser og morsomme hatter, skriver Reidar Hansen til slutt.