Artikkelen er produsert av Seneca i samarbeid med Geberit
– Han var 24 år og fikk såkalt handelsbevis på Engelplatz-torget i gamlebyen i Rapperswil i Sveits, forteller administrerende direktør Arne Håkon Burdal.
Sjefen for Geberits norske virksomhet snakker om Caspar Melchior Albert Gebert – gründeren av sanitærkonsernet Geberit, som i dag har virksomhet i på alle verdens kontinenter.
Året vi befinner oss i er 1874.
– På den tiden var datidens sanitærløsninger og toaletter ganske primitive, og i stor kontrast til dagens standard der alle husstander har hvert sitt baderom, forteller Burdal.
Frem til 1900-tallet levde Gebert av å kjøpe og selge rørleggerutstyr. I 1905 besluttet han å starte produksjon av toalett-tanker eller såkalte sisterner.
– Dette var på mange måter starten på Geberit som en innovativ sanitærbedrift, der selskapet ble opptatt å finne morgendagens løsninger, forteller han.
I sitt forsøk lyktes Gebert å produsere den første blybelagte tresisternen, som representerte et gjennombrudd i datidens sanitærteknologi. Toalett-tanken var en av de aller første med spylingsmekanisme, en teknologi som brukes den dag i dag.
– Det var sønnen Leo Gebert som var spesielt begavet innen konstruksjon. Han kan nok ses på som den egentlige oppfinneren av den ventilbaserte toalettspylemekanismen, sier Burdal.
Generasjonsskifte og nytekning
Etter farens død i 1909, tok Leo Gebert og broren Albert over ledelsen av selskapet. Innen kort tid begynner de to driftige brødrene å utarbeide videre planer for konsernet. Alle deres produksjonssteder og verksteder, som var spredt på ulike steder i lille Rapperswil, skulle nå bli forent under ett tak.
– En milepæl i historien er kjøpet av eiendommen i Falkenstrasse i Rapperswil. Stedet skulle utgjøre produksjonsenheten til bedriften i flere tiår, forteller Burdal.
Tomten på snaue 1.500 kvadratmeter ble ervervet for drøye 100.000 norske kroner, etter dagens kurs. Midt under første verdenskrig påbegynnes byggingen av det nye produksjonsanlegget, og først i 1921 står det toppmoderne fabrikkanlegget ferdig.
– Før andre verdenskrig brøt ut ekspanderte selskapet med kontorer i utlandet, og utvidet produktspekteret til å omfatte moderne løsninger med plast, i stedet for tre.
Etter krigen ekspanderer konsernet ytterligere, og selskapet den moderne sisternen til kunder over hele Sveits og til nabolandene.
Ganske nøyaktig 100 år etter Caspar Melchior Albert Gebert fikk sitt handelsbevis på Engelplatz-torget, skjer det noe som skal revolusjonere toalettmarkedet.
Dusjtoalettet blir en del av produktutvalget
– Jeg prøvde det første gang jeg kom inn i bransjen for syv år siden. I dag skjønner jeg ikke hvorfor jeg ikke begynte med dusjtoalett før. Det handler om renslighet sier Burdal.
Sjefen for sanitærkonsernets norske virksomhet forteller at dusjtoaletter kommer til å være vanlig i norske hjem i fremtiden, og at det kun er et spørsmål om tid.
– Å gå på do er en ganske privat sak. Vi lukker oss inn og låser døra, og vi gjør det hver dag. Det ligger noen solide barrierer i veien for å endre slike vaner.
– Hvem er det som typisk anskaffer et dusjtoalett i Norge i dag?
– Våre kunder kjennetegnes nok ved at de er opptatt av velvære og hygiene. Samtidig som de er litt uredde, men kanskje først og fremst fremtidsrettet.
Det var i 1975 at Geberit-konsernet først startet å eksperimentere med utviklingen av dusjtoaletter. Tre år senere blir de langt mer hygieniske toalettene en del av produktutvalget.
– Til tross for at det har gått snart 40 år siden dusjtoaletter kom på markedet, trenger vestlige land mer tid på å la det bli naturlig å velge en rensligere toalettløsning, sier Burdal – som forteller at han har til gode å oppleve at noen synes bruk av dusjtoalett er ubehagelig.
– Har du begynt å bruke det, føler du at det er det mest riktige. Du blir egentlig hekta, forteller 49-åringen.
Fra familiebedrift til børsnotert milliardkonsern
Først på begynnelsen av nittitallet fratrådte medlemmene av grunnleggerfamilien fra den operative ledelsen. I 1999 gikk den sveitsiske bedriften på børs med en verdsettelse på over en milliard sveitsiske franc, tilsvarende over åtte milliarder kroner etter dagens kurs.
– Siden den gangen har konsernet, åpnet virksomhet over hele verden og fortsatt å introdusere det aller siste innen sanitære produkter, sier Burdal.
Han beskriver Geberit-konsernet som den ledende aktøren innen utvikling av sanitær teknologi. At konsernet har figurert på topp 100-listen til Forbes over de mest innovative selskapene i verden bekrefter påstanden.
– Geberit fortsetter å stå for det bedriften har vært i snart 150 år. Hver dag forbedrer, utvikler og selger vi morgendagens løsninger innen bad og velvære. Går du tilbake til 1874, så tror jeg driften er helt i tråd med Caspar Geberts tanker, avslutter Burdal.
