– Jeg har arbeidet med behovsstyrt ventilasjon i mer enn 25 år, og fulgt utviklingen av bygningsautomasjon tett. Erfaringen min er tydelig: Mange bygg får tekniske løsninger som fungerer godt ved overlevering, men som senere blir en betydelig utfordring for byggets eier.
Av Torkild Bøe, prosjektutvikler Function AS
I prosjekteringsfasen av bygg tar man beslutninger som får konsekvenser for mange tiår fremover. Tekniske løsninger for ventilasjon, klima, lys og solskjerming er store investeringer. Ikke bare ved anskaffelse, men gjennom hele byggets levetid. Fleksibilitet , vedlikehold, oppgraderinger og drift over tid har langt større betydning for totalkostnaden, enn selve installasjonen.
Siden starten av 2000-tallet har en rekke produsenter forsøkt å etablere egne, proprietære systemløsninger for regulering av inneklima. Noen av disse systemene har vært på markedet i mange år, mens andre har forsvunnet etter kort tid. Når slike systemer fases ut, oppstår de samme problemene gang på gang. Reservedeler blir vanskelige eller umulige å få tak i. Kompetansen på systemet forsvinner, og integrasjon mot toppsystemer blir komplisert eller umulig. Resultatet er at selv små feil kan utløse behov for store og kostbare utskiftinger.
For byggherre betyr dette økt risiko, uforutsette kostnader og rehabiliteringer som kommer lenge før bygget i seg selv er teknisk eller funksjonelt utdatert. I noen tilfeller finnes det fortsatt reservedeler, men ofte til svært høye priser og med lang leveringstid. Dette er en situasjon mange bygg- og eiendomseiere dessverre kjenner seg igjen i.
I dag benyttes ofte flere systemløsninger i samme bygg. Vi ser én systemløsning for lys, en annen for solskjerming og en tredje for klimastyring. Systemene «snakker» ikke sammen, og må benytte hver sine romsensorer. Hvert system krever separat buskabling og separate romsensorer. Dette resulterer i unødvendig mange sensorer og brytere i alle rom, samt enormt mange unødvendige meter med buskabling. Dette er lite fleksibelt, og langt fra bærekraftig! I hele min karriere har KNX vært en anerkjent plattform for bygningsautomasjon. Systemet og produktene har hatt enorm utvikling, og gir i dag store fordeler innen romregulering.
KNX er en åpen, internasjonal standard som benyttes i stadig flere prosjekter, for styring av romklima, belysning, solskjerming med mer. Noen avgjørende punkter for å velge KNX, er at det støttes av over 500 produsenter. Dette gir full valgfrihet i valg av produkter og produsenter, og det er også fullt bakoverkompatibelt. Bygg som fikk installert KNX for 20–25 år siden, kan i dag oppgraderes med moderne produkter uten å måtte rive ut eller erstatte infrastrukturen. Dette er etter min mening en fremtidsrettet byggeteknikk og en viktig forutsetning for langsiktig verdibevaring.
I mer enn 15 år har vi levert flerfaglige KNX-baserte løsninger for behovsstyrt ventilasjon og romregulering med tilhørende sensorikk. I dag bruker vi KNX som felles plattform for all romregulering. Vi kombinerer produkter fra flere produsenter i samme prosjekt. Dette gir høy fleksibilitet, konkurransedyktige løsninger og lave livssykluskostnader. Like viktig er det at byggherre unngår leverandørlåsing. De får også et system som kan videreutvikles i takt med byggets behov.
Min klare anbefaling er å velge åpne og standardiserte løsninger fremfor proprietære systemer. KNX gir trygghet for drift, og resultatet er bærekraft gjennom hele byggets levetid. Her benyttes én felles bus for klima, lys og solskjerming. Vi kan i mange rom bruke én multisensor som styrer alt, istedenfor flere romsensorer som ikke snakker sammen. Jeg håper rådgivere og utbyggere vil begynne å stille krav til samarbeid mellom tekniske entreprenører.
Målet må være at alt av romregulering går på samme kommunikasjon, istedenfor tre separate og ofte proprietære systemer, slik det ofte blir gjort i dag. Heldigvis er det mange som har skjønt hvordan dette bør gjøres, nemlig med bruk av KN
