Store utfordringer
Vann- og avløpssektoren står overfor store utfordringer med å tilpasse seg et endret klima. Hyppigere og kraftigere styrtregn setter kapasiteten i avløpsnettet på prøve, og fører også til økt forurensing av vannkildene.
Dette er et av flere tema på Rambølls fagtreff for vann og avløp, som finner sted på Sundvollen Hotell 20. og 21. november.
– Været har blitt annerledes, og klimaprognosene spår om større endringer med mer nedbør og flom. Mer asfalt og betong gir raskere nedbøravrenning, og færre steder å føre bort vannet. De fleste vann og avløpsnett har ikke kapasitet til å ta i mot de nye store vannmassene som kommer. Ekstremværet «Frida» i fjor viste at Buskerud er et utsatt område, sier Mølmen.
Avdekker flaskehalser og konsekvenser
Rambøll bistår Drammen og Lier kommune i arbeidet med å lage en modell av avløpsnettet.
– Ved å lage modeller kan nedbørsituasjoner simuleres for å avdekke flaskehalser og konsekvenser, samt å bestemme utbedrende tiltak, sier Mølmen.
Lokal håndtering
Den tradisjonelle metoden for overvannshåndtering de siste årene, har vært å transportere vannet bort i rør. Flere av disse rørene har i dag ikke kapasitet for de fremtidige nedbørsituasjonene, og konsekvensene når vannet må finne andre veier kan være store.
– I tillegg til kapasitetsutvidelser på ledningsnettet, er det behov for å ta i bruk andre overvannsmetoder hvor vannet håndteres lokalt i bekker og grøntområder. Vannet infiltreres, forsinkes og fordrøyes lokalt, og det skal sikres åpne flomveier, sier Mølmen.
Han forteller at lokal utnyttelse av overvannet som en ressurs, anses som en mer bærekraftig håndtering. – Det ivaretar blant annet estetikk, rekreasjon, biomangfold og miljø.
Hardt rammet
Ekstremværet «Hilde» er det åttende ekstremværet som har fått navn siden 2010. I fjor ble kommunene Nedre Eiker, Øvre Eiker og Modum rammet da ekstremværet «Frida» herjet. I tettstedene Mjøndalen og Krokstadelva i Nedre Eiker sto halve sentrum under vann en periode.
– Kulvertene for overvann er ikke dimensjonert for de nedbørsmengdene vi nå får. De har vært store nok de siste 50 til 100 årene, men klarer ikke å ta i mot de nedbørsmengdene som nå kommer, sier Øyvind Brechan Johnsen i Nedre Eiker kommune.
Han vil fortelle om erfaringene fra «Frida» på fagtreffet.
Nyansettelse
I følge dagens klimafremskrivninger forventes det flere steder mer enn 20 prosent økning i flomstørrelsen.
– Det holder ikke for flommene vi har hatt de siste årene, mener Johnsen. Nedre Eiker kommunen har nå ansatt en person som skal ha flom og overvann som hovedfokus.
– Jeg kjenner ingen andre kommuner som har ansatt en person som har dette som arbeidsområde, sier han.
Lover og forskrifter
EUs flomdirektiv setter bl.a. krav om gjennomføring av risiko-analyse som følge av flommer. Kommunene har flere roller som myndighet knyttet til overvannshåndtering.
• Forvalte areal- og naturressurser etter Plan – og bygningslov
• Verne ytre miljø mot forurensninger
• Ivareta befolkningens sikkerhet og trygghet gjennom å forebygge og å minimalisere konsekvenser
• Sikre forsvarlig bruk og forvaltning av vassdrag
Fakta om overvann :
• Overvann er vann som renner av på overflater av tak, veier og andre tette flater etter nedbør, stormflo eller smeltevann.
• Det er ventet at klimaendringene vil føre til mer nedbør og mer intens nedbør, som vil føre til økte mengder overvann i by og tettbebyggelser.
• I asfalterte og «tette» byer og tettsteder finner ofte ikke vannet noen naturlig vei, og vannet renner derfor i stor grad ned i vann- og avløpsnettet.
• De fleste vann- og avløpsnett har ikke kapasitet til de nye store vannmassene som har kommet med klimaendringene, noe som fører til tilbakeslag i sluk og oversvømmelser.
• Mange steder går overvann og avløpsvann (kloakk) i felles rør. Ved oversvømmelse kan avløpsvann bli ført ut til sjø og vassdrag og føre til forurensning av drikkevann og badevann.
• Vann- og avløpsanleggene i Norge trenger oppgradering tilsvarende 490 milliarder kroner.
• Ifølge dagens utskiftingstakt på infrastruktur vil det ta 200 år å fornye dagens ledningsnett.
• I byer og tettbygde strøk er det også behov for færre tette flater og flere grøntstrukturer som kan lede vannet til bekker og vassdrag, flere grønne tak og vegger som kan holde på vannet, samt fordrøyningsbassenger og regnbed som kan mellomlagre vannet.
