Prosjektet «Velferd i sentrum» i Oslo kommune fokuserer på innføring av velferdsteknologi i fire sentrumsbydeler i Oslo.
– Resultatene viser hvor viktig det er å tenke nytt når vi skal utvikle pasientens helsetjeneste. Pasientene får en bedre hverdag og kommunen får frigjort tid hos helsepersonell til å løse andre oppgaver, sa helse- og omsorgsminister Bent Høie da rapporten ble offentliggjort.
Brukerne får frihet
Prosjektet viser at brukerne opplever større grad av frihet og mestring i eget liv og helse. De går fra å være en passiv pasient til en aktiv bruker. De teknologiske løsningene tilfører en opplevelse av trygghet, mestring og høyere livskvalitet.
Brukere av pilledispensere og daglig helsesjekk refererer til at det oppleves som at hjemmesykepleien er til stede i hjemmet. De føler ikke lenger at de er alene om egen helsetilstand, fordi noen følger med på verdiene fra en responssentral, i tillegg til at de slipper å vente på hjemmesykepleien for at rett dose medisin skal deles ut.
Tydelige resultater
I rapporten pekes det på at de gode resultatene henger sammen med at brukerne og hjemmetjenestens helsepersonell har fått god innføring og opplæring i hvordan de teknologiske løsningene benyttes.
Bydelene som deltok i prosjektet viser til en reduksjon i tidsbruken og et mindre behov for hjemmebeslk. Sykehusdata fra Lovisenberg Diakonale Sykehus viser i tillegg en reduksjon i antall innleggelser, liggedøgn og antall polikliniske konsultasjoner
De økonomiske konsekvensene er at bydelene, sykehusene og brukerne i gjennomsnitt sparer 73.000 kroner per pasient årlig.
Tre teknologiske løsninger
Rapporten har tatt for seg nytteverdien av tre velferdsteknologiske løsninger:
1. Elektronisk medisindispenser: Varsler gjennom lyd og lys når medisinen skal tas. Tar ikke bruker medisin som avtalt blir varslinger sendt til hjemmesykepleiens datamaskiner, nettbrett eller vakttelefoner.
2. Mobil trygghetsalarm: Alarm sendes sammen med kartreferanse som SMS til pårørende og/eller pleiepersonell.
3. «Avstandsoppfølging»: Helsesjekk to ganger daglig ved at tjenestemottaker selv gjør medisinske målinger, blant annet spirometri, blodtrykk, temperaturmåling, vekt og besvarer spørsmål. Dette er en avtalt, proaktiv helsetjeneste som følger opp tjenestemottakeren via en responssentertjeneste.
