– Rapporten presenterer en oversikt over det tekniske underlaget som er nødvendig for å innføre passivhusnivå som standard, opplyser prosjektleder Ann Kristin Kvellheim i Enova i en pressemelding. Hun fortsetter:
– Selv om det hittil er bygget ca. 21 000 passivhus i Europa, og ytterligere 50.000 er under prosjektering og oppføring det nærmeste året, trengs det ytterligere kunnskapsutvikling og tilpasning til norske forhold før en samlet byggenæring vil være i stand til å bygge etter fremtidens standard. Blant annet er det behov for ytterligere 200 såkalte byggdetaljblader; beskrivelser av standardløsninger byggenæringen trenger for å bygge passivhus. I tillegg er det behov for flere forbildeprosjekter for å sikre trygge, gode løsninger.
Det er estimert at utviklingsarbeidet vil koste det offentlige og næringen rundt 45 millioner kroner i året, eller rundt 315 millioner over en syvårsperiode.
– Tatt i betraktning at det i årene fremover skal investeres mange milliarder i energieffektiviseringstiltak i norske bygg, er dette en liten, helt avgjørende investering for å dekke kunnskapsbehovet som gjør hele byggenæringen i stand til å bygge passivhus. En av de store utfordringene i tillegg til finansiering er mangelen på personer som kan gjennomføre arbeidet. Hensikten med prosjektet er derfor å få en bredt forankret plan mellom myndigheter og byggenæringen, for at man sammen kan jobbe systematisk med å dekke de behovene som rapporten avdekker, sier leder av Lavenergiprogrammet Guro Hauge.
Kommunal og regionaldepartementet jobber med en stortingsmelding om bygnignspolitikken, som blant annet skal handle om effektive og miljøvennlige byggeprosesser. I en kommentar til rapporten sier kommunalminister Liv Signe Navarsete at rapporten er et viktig bidrag i det videre arbeidet med å finne aktuelle tiltak for å redusere energibruken i bygg.
