Digitalisering

Bevæpnet med nysgjerrighet og kunstig intelligens

Midt i sommerheten sitter fire unge studenter og forbedrer livsviktige data for byggebransjen. Bevæpnet med nysgjerrighet og kunstig intelligens, gjør de sikkerhetsdatablader maskinlesbare og gir NOBB-databasen et kraftig kvalitetsløft. – Vi har oppdaget flere forbedringspotensialer enn det vi hadde sett for oss, sier administrerende direktør Mikkel Nielsen i Byggtjeneste.

– Det er gøy å kunne jobbe på kontor i Oslo med smarte folk og få gjøre noe helt annet enn tidligere, forteller Kasper Nielsen (20), en av fire sommerstudenter hos Byggtjeneste. Han har bakgrunn fra Forsvaret, og skal snart starte på NTNU.

Med seg har han Martin Tomter (22), student i robotikk og kybernetikk, Andreas Raastad (25), nyutdannet med master i Kjemi, begge fra NTNU, og Iver Berg (18), som skal begynne på ESADE i Barcelona, kjent for sine MBA- og masterprogrammer i ledelse, finans og entreprenørskap.

Sammen jobber de med å kvalitetssikre og digitalisere over 8.000 sikkerhetsdatablader (SDS) – som igjen kan ganges med tusenvis av varer. Sikkerhetsdatabladene blir dermed langt mer tilgjengelige for aktørene i byggenæringen.

Når PDF ikke er godt nok

Sikkerhetsdatablader er et informasjonsskriv for kjemikalier som inngår i produkter som brukes i bygg, VA og VVS.

Hva er problemet?

De fleste eksisterer kun som ustrukturerte PDF-dokument.

Studentene har gjort en uvurderlig innsats for alle i NOBB ved å gjøre SDS maskinlesbart. Fra venstre Iver Berg, Kasper Nielsen, Martin Tomter og Andreas Raastad.
Studentene har gjort en uvurderlig innsats for alle i NOBB ved å gjøre SDS maskinlesbart. Fra venstre Iver Berg, Kasper Nielsen, Martin Tomter og Andreas Raastad.

– Vi har valgt å løse utfordringen med en av de gamle digitale formatene med det nyeste digitale verktøyet – kunstig intelligens, forklarer Nielsen og legger til at digitaliseringen av sikkerhetsdatablader er viktig fordi det gjør kritisk informasjon umiddelbart tilgjengelig, søkbar og brukbar i digitale systemer – noe som styrker både sikkerheten på byggeplassen og effektiviteten i hele verdikjeden.

De fokuserer i første omgang på fire særlig viktige kapitler: grunnleggende stoffinformasjon, fareopplysninger, innhold og sammensetning, samt transportdata. De bruker en KI-modell til å hente ut informasjonen automatisk. Der den bommer, trår studentene inn med manuell kvalitetssikring.

To gevinster i én operasjon

Prosjektet handler ikke bare om digitalisering, men også om datakvalitet. 

Julie Kirsebom, customer success manager i Byggtjeneste.
Julie Kirsebom, customer success manager i Byggtjeneste.

– Studentene har for eksempel oppdaget feil i offentlige kildematerialer som danner grunnlaget for sikkerhetsinformasjonen, forklarer dokumentasjonsansvarlig Julie Kirsebom, som leder prosjektet.

– Dette er nå rettet i NOBB, og vi har gitt tilbakemelding til ulike instanser om feil vi har funnet i deres registre. Vi har også oppdaget SDS-er som er overført fra eldre databaser og inneholder utdatert informasjon. I slike tilfeller kontakter vi leverandøren av byggevaren og hjelper dem med å legge inn oppdaterte SDS-er.

– Studentenes arbeid gir dermed både bedre tjenester og høyere datakvalitet i NOBB-plattformen. Dobbel effekt og en gevinst for hele verdikjeden, smiler hun og legger til at den strukturerte og digitaliserte sikkerhetsinformasjon kan brukes direkte i API-er og dermed overføres til FDV-systemer og HMS-løsninger.

Fra kjemilab til byggeplass

Studentene har ulik faglig bakgrunn, men møtes i nysgjerrigheten på teknologi og forbedring.

– Jeg har jobbet i lab og vært borti sikkerhetsdatablader tidligere. Det har vært interessant å se hvordan kjemidokumentasjon nå kobles direkte til byggebransjen, sier Andreas Raastad.

Les også: Byggtjeneste lanserte register for sikkerhetsdatablader

For Martin Tomter har det vært nyttig å se industrien fra innsiden: – Jeg har tidligere jobbet i offentlig sektor. Nå får jeg innblikk i hvordan privat næringsliv og bransjesystemer fungerer.

Et KI-prosjekt med menneskelig touch

Selv om kunstig intelligens står sentralt, er det de menneskelige vurderingene som utgjør forskjellen. Studentene gir kontinuerlig tilbakemeldinger som brukes til å videreutvikle modellen.

– Allerede første uken måtte vi justere prosessen vår basert på innspill fra Kasper, som begynte her først. Disse innspillene gjør prosjektet bedre, forteller Kirsebom.

Flere av utfordringene som dukket opp underveis har handlet om mangelfullt datagrunnlag og utdatert informasjon hos offentlige kilder. Alt avdekket av de fire studentene. 

– Nå får vi kontroll på dette, og det vil komme hele bransjen til gode, sier hun.

En sommerjobb som bygger bransjen

– Det er stas at vi kan tilby unge folk arbeidserfaring med KI og teknologi på forretningsmessige problemer. De er en del av teamet – på allmøter, i treningsrommet, og på sommerfest, smiler Nielsen.

– Det føles meningsfullt å kunne bidra med noe konkret som faktisk skal brukes av bransjen, sier Iver Berg.

Om alt går etter planen, er over 8.000 sikkerhetsdatablader ferdig behandlet i løpet av juli. Resultatet blir tilgjengelig for hele verdikjeden gjennom NOBB – fra leverandør til byggevarehus, rørlegger og digital tjenesteutvikler.

Fakta om SDS-prosjektet:

• Byggtjeneste har i første fase valgt å fokusere på digitalisering av fire sentrale kapitler i sikkerhetsdatabladene:

• Kapittel 1 inneholder informasjon om stoffets sammensetning og identitet, samt hvem som er produsent eller leverandør.

• Kapittel 2 beskriver fareklassifisering, inkludert faresetninger og tilhørende farepiktogrammer.

• Kapittel 3 gir en detaljert oversikt over hvilke stoffer kjemikaliet består av.

• Kapittel 14 omhandler transportopplysninger – avgjørende for trygg håndtering og riktig merking i logistikken.

Se også vårens NOBBinar om sikkerhetsdatablad

logo
Bjørn Laberg