Bioenergi kan spille en avgjørende rolle for Norges energisikkerhet ved å levere oppvarming – men vi må ta grep for å utløse potensialet.
Av Kathrin Weber, forskningsleder, Øyvind Skreiberg, sjefforsker og Michaël Becidan, seniorforsker
Nylig opplevde Europa et av sine største strømbrudd i historien, da store deler av Spania og Portugal ble lagt i mørke og titalls millioner mennesker ble rammet. Hva ville skjedd dersom Norge fikk et tilsvarende omfattende strømbrudd midt på vinteren? Hadde vi vært forberedt? Et stort problem vi kunne forventet ville vært oppvarming av våre hus og hytter.
I Norge brukes 80 % av strømmen i husholdningene til oppvarming, og et strømbrudd om vinteren ville derfor vært kritisk. Årsaken til Spanias store strømbrudd var sammensatt, og en tilsvarende hendelse i Norge er ikke usannsynlig. De siste trusselvurderingene fra PST har pekt på en økt risiko for sabotasje rettet mot norsk energiinfrastruktur. I tillegg vil ekstremvær, som er den vanligste årsaken til strømbrudd, skje hyppigere på grunn av klimaendringene som følger av global oppvarming.
Det er klart at vi må være forberedt – men hvordan kan vi sikre oppvarmingen vår, også i krisetider?
Bioenergi er løsningen. Det er en lokal, fleksibel og fornybar energikilde som kan brukes til oppvarming av boliger og matlaging, uavhengig av strøm. Bioenergi kan til og med levere varme til hele byer gjennom fjernvarmesystemer, og den spiller en avgjørende rolle i å styrke vår daglige energiforsyning – i tillegg til å være et verdifullt biprodukt av avfallshåndtering.
Likevel er dette et stort uutnyttet potensial i Norge i dag.
Det ubrukte potensialet i bioenergi
I Sverige står bioenergi for 39 % av det totale energiforbruket, og i Finland kommer over 30 % av energiforsyningen fra biomasse. I Norge utgjør bioenergi derimot bare rundt 7,4 % av det totale energiforbruket.
Norges energisituasjon skiller seg betydelig fra våre naboers, siden vi jo i stor grad nyter godt av rikelig tilgang på vannkraft. Dette gir imidlertid en falsk trygghet. Energisystemet vårt er ikke feilfritt. De siste årene har langvarige tørkeperioder satt press på Norges vannkraftsystemer og bidratt betydelig til de kraftige prisøkningene på energi. Det er tydelig at det å være energirik ikke garanterer energisikkerhet.
Vi kan derfor ikke overse de mulighetene innen fornybar energi som ikke blir utnyttet fullt ut, særlig ettersom energibehovet i Norge vokser og bruken av fossile brensler må fases ut. Som nevnt går nesten 80 % av strømmen i husholdningene til oppvarming – men mye av denne strømmen kunne vært frigjort ved å ta i bruk bioenergien vi allerede har.
Norske skoger, som for mange trolig er en av de mest åpenbare kildene til bioenergi, produserer mer biomasse hvert år enn det som hogges. I tillegg blir hogstrester som greiner og topper (GROT) liggende igjen i skogen, hvor omtrent en tredjedel må bli værende for å bevare næringsstoffene i jorda. Resten kunne vært hentet ut til varmeproduksjon.
Totalt har norske skoger et potensial til å bidra med 29 TWh energi årlig, men bare halvparten av dette utnyttes i dag. Våre nordiske naboer Finland og Sverige har omtrent dobbelt så stort skogareal, men mer enn seks ganger så høy bruk av bioenergi, hovedsakelig knyttet til deres velutviklede trebaserte industrier, som for eksempel papir- og masseindustri.
I tillegg har Norge rundt 700 000 tonn treavfall hvert år. Omtrent halvparten kan materialgjenvinnes, mens den andre halvparten kan forbrennes for varmeproduksjon – men ikke i Norge. Mesteparten av Norges treavfall eksporteres imidlertid til Sverige; en tapt mulighet, siden dette avfallet kunne holdt titusenvis av norske hjem varme.
Og dette gjelder bare trebasert biomasse. Det totale bioenergipotensialet i Norge anslås å være minst 40 TWh årlig.
Hvordan kan vi realisere potensialet i bioenergi i Norge?
Til tross for sine mange fordeler er bioenergi fortsatt underutnyttet og undervurdert i Norges energipolitikk. Den blir ofte oversett i nasjonale energistrategier, hvor vindkraft, vannkraft og elektrifisering dominerer agendaen.
Hvis vi ønsker å realisere den fulle verdien av bioenergi, må vi behandle den som en strategisk ressurs på nasjonalt nivå. Det er ikke bare en koselig tradisjon eller nisjeløsning, men en sentral bærebjelke i Norges samlede energi- og beredskapsstrategi.
Bioenergi leverer romoppvarming og industriell varme, både sentralt og desentralt, og i ulike størrelser. Den gir avgjørende energisikkerhet når andre systemer er under press eller blir forstyrret.
For å realisere dette potensialet må både politikk og investeringsrammer endres. Norge trenger en langsiktig satsing for å utvikle infrastrukturen, logistikken og teknologien som kreves for å skalere opp bruken av moderne bioenergi. Kortsiktige kostnadshensyn hindrer altfor ofte investeringer som kunne gitt langsiktig samfunnsnytte – som lokale arbeidsplasser i forbindelse med avfallshåndtering, gevinster i sirkulærøkonomien og fjerning av forurensninger.
Bioenergi blir kanskje av noen fortsatt sett på som en gammeldags måte å skape litt hygge på hytta. Men i virkeligheten er det en moderne og mangesidig løsning – samt en nøkkelkomponent for en klimatilpasset og trygg energiframtid i Norge.
Det eneste som gjenstår, er viljen til å ta grep.
KILDE: SINTEF Blogg
