– Vemodig? Nei, dette har jeg vært mentalt forberedt på en stund. Internt i familien har dette jevnlig vært et tema i nærmere tre år nå. Jeg har full respekt for at mine barn heller ønsker å satse på andre yrkesretninger. Derfor var det helt på sin plass at dyktige Olimb fikk tilslaget, og nå går inn på eiersiden, sier Fred Holland.
Ut med høna
VVS aktuelt møter den uforskammet kvikke 65-åringen på Studsrød Gård utenfor Tønsberg. Her har det i generasjoner vært et kaklende dyreliv. Høns og ferske egg i skjønn forening. Men ikke nå lenger. Siden 1977 har fjærkre blitt erstattet med den litt mer lavmælte løken.
Husdyra her går dessuten ikke på beite, men på belter. Og gnager løsmasse.
– Jeg er født og oppvokst med høns og eggproduksjon. Holland-familien er viden kjent for det. For min egen del var det maskiner og graving som egget meg mest. Sammen med min svoger startet vi i 1977 vårt eget firma, hvor vi etter hvert fikk gravejobber for Televerket i Tønsberg. Vi kjøpte en flunke ny Grundomat, med luftdrevne torpedoer for å trekke kabelrør gjennom vei, sier Holland.
Lite tid til løken
Parallelt med oppstarten av eget firma, fikk han tilbudet om å overta slektsgården, hvor faren allerede hadde begynt å trappe ned i hønseriet. Etter å ha gått noen runder med seg selv, og rådført seg med kona, bestemte de seg for å føre gårdsdriften videre. Fjærfritt.
– Det var aldri aktuelt å starte der far slapp. Isteden begynte vi med grønnsakproduksjon, hvor løk ble hovedsatsingen. Det første året ble derfor rimelig innholdsrikt, hvor vi bygde hus, startet firma, investerte i Grundomat, og overtok gård, smiler han.
Med stadig flere grave- og boreoppdrag, ble det minimalt med tid til å pleie løken. Holland ble riggoperatør på heltid.
– Kona har vært enestående, og uten hennes engasjement i gårdsdriften, hadde dette aldri gått, sier han.
Du kan lese hele dette profilintervjuet i VVS aktuelt nr.1, som snart går i trykken.
