Norge ligger på verdenstoppen i materialforbruk per innbygger. Dette er blant hovedfunnene i en rapport fra WWF, som setter søkelyset på byggenæringen som en av de mest ressurskrevende sektorene.
Forbruket bidrar til å svekke naturens evne til å gi oss de økosystemtjenestene vi er avhengige av, som rent vann, karbonlagring og matjord. Ifølge Else Hendel, teamleder for politikk og næringsliv i WWF Verdens naturfond, er det ikke bare én krise vi har å gjøre med.
– Situasjonen i dag er slik at vi har både en klimakrise, en naturkrise og en forurensningskrise. Forbruket vårt underminerer naturens evne til å opprettholde økosystemtjenester som rent vann og karbonlagring. For hver dag som går svekker vi naturens robusthet, sier Hendel.
Ukultur
Ifølge rapporten, som har fått navnet Naturen har grenser – hvordan redusere Norges materialfotavtrykk, utgjør bygg- og rivingsavfall en betydelig andel av Norges skyhøye materialfotavtrykk. Dette inkluderer alt av materialer som brukes i bygging, drift og til slutt riving av bygninger. I noen tilfeller kan materialene gjenbrukes, men som oftest er det billigere å kaste og kjøpe nytt.
– Vi har en kultur i Norge for å bygge nytt. Det er en utstrakt samfunnsoppfattelse at det er billigere og enklere å rive enn å rehabilitere, til tross for at det er rapporter som avkrefter dette. Det er et grunnleggende problem vi er nødt til å adressere, sier Hendel.
Behov for politiske virkemidler
WWFs rapport peker på flere mulige løsninger for å få ned materialforbruket: smartere design og bruk av bygninger, forlenget levetid for eksisterende bygg og gjenbruk av bygningskomponenter. I to av sektorene med størst materialfotavtrykk, bygg og anlegg og transport, finner rapporten et betydelig potensial for å redusere forbruket av naturressurser. I førstnevnte er potensialet for reduksjon på 72 prosent.
Hendel trekker frem behovet for politiske virkemidler som kan gjøre gjenbruk og sirkulære løsninger mer attraktive.
– En slik omstilling krever imidlertid at både myndigheter og næringsliv ser verdien av langsiktige investeringer som kan redusere kostnader og miljøbelastning over tid, legger hun til.
Mange forslag
Teknisk entreprenør GK er blant Nordens største på VVS-faget. Deres fagdirektør Mads Mysen lanserer flere konkrete tiltak som kan redusere materialforbruket i VVS-bransjen.
– Et første forslag er at vi planlegger helhetlig og installerer ventilasjonsanlegg som kan brukes til både oppvarming og kjøling, i stedet for et aggregat til hver funksjon. Det er rimeligere for utbygger, men viktigst er det at det reduserer energiforbruket og materialbruken, sier han.
Adiabatisk kjøling, som senker temperaturen ved å bruke fordampning, er en annen teknikk han trekker frem som kan redusere behovet for tradisjonelle kjøleanlegg.
– Bransjen er også nødt til å få opp øynene for mer gjenbruk av rør og kanaler, enten fra eksisterende bygg eller andre prosjekter. Det vil redusere materialbehovet betraktelig. Men vi har noen utfordringer vi må løse med hensyn til for eksempel garantier før gjenbruk blir normalen, forklarer Mysen.
Prosjekter viser at det går an
Men også produsenter har et ansvar i verdikjeden. Mysen mener at de må bli bedre på å produsere for gjenbruk. Ett eksempel er rør som kan skrus sammen i stedet for å limes, slik at det blir lettere å bytte ut deler og demontere og gjenbruke rørene. Han problematiserer også det han kaller for overautomatisering i bygg:
– I stedet for å installere separate sensorer for funksjoner som lys og ventilasjon, kan enkle og kombinerte løsninger spare kostnader og redusere materialforbruket. Også innen brannvern er det mulig å bygge smartere. Høytrykksvanntåke som alternativ til tradisjonelle sprinkelanlegg reduserer mengden stålrør betraktelig, samtidig som det gir mer effektiv brannslukking, illustrerer han.
Rehabprosjektet i Glynitveien i Ski er et eksempel på et prosjekt der GK har lyktes med gjenbruk og smartere løsninger. Disse prosjektene viser at det er mulig å kombinere lavere kostnader for byggherrer med mer miljøvennlige løsninger.
– For GK er kunnskap om miljøvennlige løsninger i stadig større grad et konkurransefortrinn. Blant annet ser vi det i offentlige anbud, der dette ofte er et kriterium som begynner å måles på lik linje med pris og kvalitet, sier Mysen.
Han legger til at GK og bransjen i sin helhet har store ambisjoner for utslippsnivået til VVS-feltet, og nevner blant annet forskningsprosjektet Grønn VVS, som tar sikte på å halvere utslipp fra VVS i norsk byggebransje innen utgangen av året.
Et kulturproblem
Hendel i WWF påpeker at bygg- og anleggsbransjen i Norge bare var 7 prosent sirkulær i 2023, noe som viser et betydelig uutnyttet potensial for gjenbruk av byggematerialer. Selv om Norge gjenvinner rundt 57 prosent av bygg- og rivingsavfall, ender mer enn 30 prosent på søppelfyllinger. Det utgjør en av de høyeste andelene i Europa. Blant hindringene for økt gjenbruk er bekymringer rundt kvalitetssikring, kostnader og tilgang til egnede bygningsdeler.
Begrepet urban mining, det vil si gjenbruk av materialer som stål og betong fra eksisterende bygg, ser hun på som en metode med stort potensial:
– Vi må maksimere bruken av arealene vi allerede har tatt i bruk, som takflater og andre gråarealer, i stedet for å bygge ut urørt natur. Dette bør være et grunnleggende prinsipp, sier Hendel.
Hun påpeker også at en mer sirkulær tankegang ikke bare handler om teknologi, men om kultur.
– Hele Norge, alt fra næringsliv til myndigheter og deg og meg, trenger å utvide forståelsen av kretsløp og sirkularitet, der vi ser verdien i å bruke om igjen det vi allerede har. Det gjelder ikke bare byggebransjen.
Et aktuelt eksempel hun trekker frem er måten vi eksperimenterer med nye boformer og bruksmønstre, som OBOS Living Lab, hvor arealutnyttelse og fleksible løsninger står i sentrum.
– Det er jo absolutt ingen grunn til at en etasje på et sentralt næringsbygg som er kantine for de ansatte på dagtid, ikke kan omgjøres til restaurant på kveldstid. Det er slik vi må tenke for å bli bedre på å bruke det vi faktisk har, i hvert fall når alternativet er å bygge ut flere urørte arealer, sier Hendel.
Myndighetene og bransjen i front
Men i hvilken ende skal vi egentlig begynne? WWF etterlyser tydeligere politisk handling. Blant anbefalingene er å fjerne dokumentavgiften ved rehabilitering av bygg og å innføre et nasjonalt mål for materialbruk. Dette kan skape flere insentiver til å fremme sirkulære løsninger. Samtidig oppfordrer Hendel bransjen til å ta en mer aktiv rolle.
– Næringslivet må heve stemmen og vise at dette er veien de ønsker å gå. Uten en tydelig beskjed fra bransjen vil det være vanskelig å skape endring og ringvirkningene som faktisk har en effekt, sier Hendel, og legger til:
– Med konkrete tiltak fra aktører som GK og tydelige politiske virkemidler kan byggenæringen raskere komme i gang med overgangen til en mer sirkulær økonomi.
