Vannskader i Norge koster forsikringsselskapene rundt 4–5 milliarder kroner årlig, basert på tall fra Finans Norge og forsikringsbransjen. Dette betyr et snitt på 125.000 kroner på hver innmeldt skade. Skadeomfanget kan imidlertid reduseres betydelig med svært enkle midler, mener senior forretningsutvikler i Tryg Forsikring, Lars Angell.
Av Odd Borgestrand
Angell har ledet den såkalte Arbeidsgruppe Vann under Fagutvalg Bygning, under Finans Norge Forsikringsdrift.
Arbeidsgruppa, bestående av forsikringsselskapene Oslo Forsikring, WaterCircles. KLP Skadeforsikring, Landkreditt, Fremtind, Gjensidige, IF, Frende, JBF Forsikring og Tryg Forsikring fikk i oppgave å se hva som kunne gjøres for å redusere alle skadene på kjøkkenet. Anslagsvis oppstår det 40.000 vannskader hvert år fra kjøkken.
De 10 forsikringsselskapene inviterte seks eksterne aktører til å komme med innspill i arbeidet. Disse var Rør Norge, OCAB AS (Skadebegrensningsfirma), SINTEF, Fagrådet for Våtrom, OBOS (som utbygger) og HTH Kjøkken (som kjøkkenleverandør).
Foreslår ny sikkerhetsforskrift
Arbeidsgruppas konklusjon er at antallet vannskader kan reduseres betydelig med svært enkle grep, og har foreslått at det opprettes en ny sikkerhetsforskrift, gjeldende for nye kjøkken fra 1. januar 2026. Her stiller forsikringsselskapene krav til at gulv under underskapene / kjøleskap / oppvaskmaskiner og bak soklene skal sikres mot at lekkasjevann fører til følgeskade ved at det monteres et dryppbrett, membran, gulvbelegg eller tilsvarende.
Videre stiller selskapene krav til at FG-godkjent automatisk lekkasjestopper fortrinnsvis skal installeres på vanninntaket. Denne skal styres av en sensor eller tilsvarende automatisk løsning for å overvåke aktuelt område.
Et samfunnsproblem
Den nye sikkerhetsforskriften trer imidlertid ikke automatisk i kraft fra årsskiftet. Når Finans Norge Forsikringsdrift utarbeider en Sikkerhetsforskrift er det opp til det enkelte forsikringsselskap å implementere den i egne vilkår.
– I praksis betyr det at selskapene nå venter på hverandre, og dersom ett selskap går foran vil de andre følge etter, tror Lars Angell.
– Vi prøver å påvirke kjøkkenleverandører og produsenter til å levere det tette gulvet som en del av leveransen. Dagens dryppbrett med tre oppsider og en i null i front må produseres slik at det blir fire sider med oppbrett med skjøteløsninger på siden. Dersom du eksempelvis bestiller et 100 cm underskap så følger det automatisk med et dryppbrett på samme størrelse. Kostnadene er liten, men den positive konsekvensen er stor, mener han.
Skadeomfanget har økt kraftig de siste ti årene, og forsikringsselskapene ser på dette som et alvorlig samfunnsproblem, sier Angell til VVS aktuelt.
– Forskriften betyr nye rutiner
Angell forteller at den nye forskriften er testet mot reelle skadeeksempler.
– Vi gikk gjennom 127 faktiske kjøkkenskader hentet fra ni forsikringsselskap. I 85 prosent av tilfellene ville vår løsning enten forhindret eller redusert skaden, sier han.
– For tømrere og montører betyr forskriften nye rutiner. Før underskap settes opp, må det etableres et tett undergulv som hindrer lekkasjevann i å trenge ned i konstruksjonen. Folk må skjønne at dette må gjøres før underskapene monteres. Det er ikke noe som kommer i etterkant, understreker Angell.
Et spørsmål om kvalitet
Angell understreker viktigheten av at bransjen selv også retter fokus på kvaliteten av arbeidet som utføres.
– Fra 2021 ble VG2 en ren rørleggerlinje. At de som ønsker å bli rørleggere i tillegg lærer litt om andre fag det første året, er en klar fordel. Da får de verdifull forståelse for andre fag som de må forholde seg til som rørlegger. Det som er ille er det at en rørleggermester helt lovlig kan sende ut en ufaglært medarbeider på et oppdrag. Autorisasjonsordningen forsvant med TEK 97 for rørleggerne, i motsetning til elektro. Her er det viktig at RørNorge fortsetter jobben med å få tilbake autorisasjonsordningen, sier Angell videre.
– Et skritt i riktig retning mener RørNorge
– Det har vært et veldig godt arbeid i komiteen og vi er glade for initiativet fra Forsikringsbransjen. Målet om å redusere vannskader har vi felles, sier fagsjef Henrik Berg-Olsen i Rørentreprenørene Norge.
Han er særlig glad for at forsikringsselskapenes sikkerhetsforskrifter forutsetter at rørleggerarbeid utføres av fagkyndig personell.
– Vi kunne ønske oss at dette var spesifisert nærmere og ikke bare forutsatt, sier han og legger til:
– Å sikre god kvalitet i arbeidet er å anerkjenne at en rørlegger må ha svennebrev for å kalle seg rørlegger. Vi tror dette er særlig viktig for å redusere helseskadene lekkasjer kan forårsake, men lovregulering vil selvsagt også kunne heve kvaliteten generelt og bidra til lavere forsikringskostnader knyttet til vannskader.
– Rørlegger må vite om sikkerhetsforskriften
RørNorge støtter forskriften, men påpeker at det er få forsikringsselskap som foreløpig har implementert denne.
– RørNorge anbefaler at det installeres en automatisk lekkasjestopper som dekker mer enn bare tilkoblingspunktet for produkter og utstyr som bruker vann. Og gjerne at denne installeres på vanninntaket. Det gir større sikkerhet mot vannskader på kjøkken. Men det er viktig å påpeke at dette går lengre enn kravene i TEK17, og kunde må være villig til å betale for det, sier Henrik Berg-Olsen.
– Klistremerker er ikke nok
Teknisk sjef i Andenæs VVS, Geir Jansen, er frustrert over mangel på gjennomslagskraft overfor myndighetene fra blant annet RørNorge, men roser samtidig forsikringsselskapene for deres initiativ.
– Vi ser at det utføres vann- og avløpsinstallasjoner i norske bygg av personer som ikke har den relevante fagutdanningen. Det resulterer i det store antallet vannskader, mener han.
– Når vannet først begynner å renne, blir konsekvensene omfattende og kostbare – ikke bare i materialskader, men i driftsavbrudd, følgetap og arbeids- og omdømmeskade. Her har RørNorge et spesielt ansvar, slik jeg ser det. Jeg er skuffet over RørNorges manglende informasjon og oppfølging av kampanjen angående lovregulering av rørleggerfaget som ble igangsatt våren 2025. Da ble det skissert at det skulle komme en mulig avklaring på dette spørsmålet høsten 2025. Det virker som kampanjen er totalt mislykket, sier Jansen.
– Vi er utfordret til å sette klistremerker om dette på våre biler. Men en slik kampanje må følges opp mye sterkere enn det jeg opplever at RørNorge har gjort så langt, sier en tydelig frustrert Geir Jansen avslutningsvis.
