– I mange byggeprosjekter forstås universell utforming fortsatt primært som et spørsmål om å oppfylle minimumskrav.
Av Håvard Ravn Ottesen, prosjektleder, Changing Places Nordic
Universell utforming har over tid fått en tydelig og legitim plass i norsk bygg- og VVS-praksis. Gjennom krav i regelverk og standarder har tilgjengeligheten i publikumsbygg blitt vesentlig forbedret. Samtidig er det i økende grad faglig erkjent at dagens løsninger ikke dekker hele bredden av brukerbehov. Særlig gjelder dette personer med omfattende og sammensatte funksjonsnedsettelser, der standard tilgjengelige toaletter ofte ikke fungerer i praksis.
Forutsigbarhet i prosjektering og utførelse
Denne erkjennelsen er ikke begrenset til Norge. Internasjonalt har det de siste årene vært en tydelig utvikling i retning av mer differensierte tilgjengelighetsløsninger. I økende grad skilles det mellom grunnleggende universell utforming og fasiliteter som er tilpasset brukere med behov for større plass, tekniske hjelpemidler og assistanse. Changing Places er et konkret uttrykk for denne utviklingen og har fått stadig større oppmerksomhet i både fagmiljøer og blant byggherrer.
I mange byggeprosjekter forstås universell utforming fortsatt primært som et spørsmål om å oppfylle minimumskrav. Dette gir forutsigbarhet i prosjektering og utførelse, men innebærer også en risiko for at løsninger vurderes som tilgjengelige på papiret uten å være funksjonelt brukbare for alle. For personer som benytter store eller avanserte rullestoler, har behov for takheis eller trenger én eller to assistenter, er utfordringen sjelden knyttet til enkeltdetaljer. Den ligger i helheten, romvolum, takhøyde, bæreevne, plassering av sanitærutstyr, innfestinger og samspillet mellom tekniske fag.
Mer robust grunnlag for prosjektering
Changing Places adresserer nettopp dette gapet mellom formell tilgjengelighet og faktisk brukbarhet. Internasjonalt er slike fasiliteter etablert som et supplement til universelt utformede toaletter, særlig i bygg med høyt publikumstrykk som transportknutepunkt, kjøpesentre, kulturbygg og idrettsanlegg. Utviklingen henger tett sammen med økt bevissthet om sosial bærekraft, men også med en tydeligere faglig og teknisk forankring gjennom standardisering og sertifiseringsordninger.
At Changing Places nå inngår i europeiske standarder, bidrar til å flytte diskusjonen fra enkeltstående særtiltak til systematiske og etterprøvbare løsninger. For bygg og VVS-bransjen gir dette et mer robust grunnlag for prosjektering og tydeligere rammer for hva som faktisk forventes. Det gjør også at slike fasiliteter i større grad kan vurderes tidlig i prosjektet, der de tekniske og bygningsmessige konsekvensene lar seg håndtere på en rasjonell måte.
Samarbeid med McDonald’s Norge
I Norge har utviklingen vært mer tilbakeholden, men også her ser vi tegn til endring. Over tid har vi hatt samarbeid med McDonald’s Norge, som har valgt å undersøke hvordan Changing Places kan inngå som en del av deres bygg og konsepter. Dette er særlig interessant fordi det viser at løsningen ikke bare er relevant for offentlige eller spesialiserte bygg. Når en kommersiell aktør med mange lokasjoner og tydelige krav til drift og standardisering tar dette på alvor, synliggjør det at utfordringen ikke først og fremst er teknisk, men knyttet til ambisjonsnivå og tidlig planlegging.
For bygg og VVS-bransjen innebærer denne utviklingen et behov for å se universell utforming i et bredere perspektiv. Changing Places stiller krav til tverrfaglig koordinering, robuste tekniske løsninger og god forståelse av reelle brukerbehov. Samtidig åpner det for faglig utvikling og bedre samspill mellom prosjektering, utførelse og drift. Erfaringer fra prosjekter der slike fasiliteter er integrert tidlig, viser at løsningene verken trenger å være uforholdsmessig kostbare eller teknisk kompliserte. Utfordringene oppstår som regel først når funksjonen forsøkes innarbeidet sent i prosessen.
Universell utforming er et fagfelt i kontinuerlig utvikling. Internasjonalt ser vi en tydelig bevegelse mot mer nyanserte og brukerorienterte løsninger, der Changing Places fremstår som et av de mest konkrete eksemplene. For norsk bygg og VVS-bransje gir dette en mulighet til å bevege seg fra minimumsoppfyllelse til reell brukskvalitet. Spørsmålet fremover er derfor ikke om slike løsninger er nødvendige, men hvordan og hvor raskt vi velger å ta dem i bruk
