- Det er for få insentiver til å fremme innovasjon

Illustrasjonsbilde: Getty Images

BRANSJEKOMMENTAR: - Kan Direktoratet for Byggkvalitet, FG, miljøorganisasjonene og andre premissgivere i større grad bidra til å fremme innovasjon i VVS markedet?

Publisert: 31 Okt 2024

Av Jan Vidar Steen, salgsleder, Prevent Systems

I Truls-Martin Haga sitt innlegg på VVS Aktuelt den 24 oktober stiller han spørsmålstegn ved om den norske VVS bransjens konservative tankegang og proteksjonistisk tilnærming hindrer innovasjon og bedre konkurranse i VVS markedet. Internasjonalt anerkjente produsenter møter betydelige hindringer, og det er vanskelig å få innpass. Det er et interessant tema med mye å relatere til for bedriften jeg jobber i. Det er ikke bare for de internasjonale aktørene det er vanskelig å komme inn med nye løsninger, det krever mye jobb og iherdig innsats også for en aktør fra Lillehammer i Gudbrandsdalen.

Markedet og bransjen består blant annet av leverandører og kunder. Og ja, det er store aktører på leverandør og produsent siden som har en dominerende posisjon i bransjen, men slik vil det være med flinke folk og gode produkter. Kundene/brukerne av et godt produkt som fungerer over tid vil selvsagt måtte overbevises, og er kanskje sunt skeptiske. «Never change a winning team/formula» tankegangen. Slik er vel mange av oss i hverdagen også, vi har kanskje favoritt verktøymerke, bilmerke, sko, brus, bank(?) osv. Vi kan bytte, men holder oss ofte til det kjente fordi det har fungert for oss.

En annen del av bransjen er de aktørene som skal regulere og tilrettelegge markedet, premissgiverne. Her er det lovgivere, faginstanser og godkjenningsorganer. Direktoratet for Byggkvalitet, Sintef, Standard Norge, miljøsertifiseringsorganer og FG (forsikring) for å nevne noen. Hvilke bidrag kan disse komme med for å åpne for mer innovasjon og bedre konkurransevilkår? Og hva med samarbeidet mellom disse aktørene? Standard Norge publiserte nylig en revisjon av boligsprinkel standarden og det nasjonale tillegget som skjerper noen krav, men som fortsatt er en tillemping av den europeiske standarden.

Men Direktoratet vil ikke inkludere denne i TEK/VTEK fordi de må utrede konsekvensene (for hvem?) først, blant annet økte kostnader for noen bygg hvor boligsprinkler er en tradisjonell løsning. Hvis Direktoratet skal begynne å hensynta konkurranseevnen til en (1!) velkjent og innarbeidet løsning og veie det mot nye, endrede krav fra en faginstans, hvilket signal sender det til markedet? Det finnes jo flere løsninger, og kanskje ville det kommet nye, innovative produkter på boligsprinklermarkedet også, for å løse det skjerpede sikkerhetskravet.

Norge er det landet med flest sprinkelhoder pr hode i verden, og også flest vanntåkedyser. Vi har, så vidt vi vet, den eneste produsenten i verden med en vannskadesikker, utskiftbar løsning på innstøping av rør til automatiske slokkeanlegg som ivaretar ekspansjonskrefter, med Teknisk Godkjenning fra Sintef. Her er vi verdensledende, med en bærekraftig og innovativ løsning som bidrar til å redusere utslipp. Løsningen benyttes i liten grad i andre land pga. byggemetoder og at det ikke foreligger myndighetskrav til slokkeanlegg i boliger i de fleste land, inntil nylig. Norske myndigheter og forsikring er fortsatt skeptiske, og gir ingen klare signaler om at det er en ønsket løsning. Hadde løsningen blitt vurdert mer seriøst hvis den kom fra USA eller Tyskland?

Jeg hørte en gang for mange år siden at i den moderne verden fremover så er det ikke de store som spiser de små, men de raske som tar de trege. Altså at innovasjon, endringstakt og fleksibilitet vil trumfe de store kjempene som sitter på etablerte posisjoner. Det er nok riktig for mange markeder, men ikke VVS. Og jeg tror grunnen er at VVS bransjen i Norge ikke trenger å etterspørre innovasjon. Krav og standarder endres minimalt. Det er få eller ingen insentiver for å løse ting på en ny måte, og i tillegg henger regelverk og veiledninger etter slik at bruk av nye løsninger føles som en større ansvarsbyrde.

Mitt inntrykk er at risikoviljen hos de som tar avgjørelser både som rådgivere og prosjektledere er marginal, og hvem kan klandre de? Konkurransen er tøff, tiden knapp og man må ha tunga rett i munnen. Eller en gulrot, som insentiv. Kan Direktoratet for Byggkvalitet, FG, miljøorganisasjonene og andre premissgivere i større grad bidra til å fremme innovasjon i VVS markedet? Eller er kapasiteten til å henge med på det som skjer og endringstakten for lav, slik at de blir en flaskehals mer enn tilrettelegger og pådriver?

I tillegg bør kanskje sunn skepsis som innstilling - om ikke byttes ut - så ihvertfall blandes med nysgjerrighet. Og det kan vel kanskje gjelde oss alle?