Nyheter

Dette betyr statsbudsjettet for din bedrift

Bildet: Bevilgningene til bygg- og anlegg er spredt utover statsbudsjettet
Bildet: Bevilgningene til bygg- og anlegg er spredt utover statsbudsjettet
07.10.10:  Erling Ree-Pedersen har gått igjennom neste års statsbudsjett og funnet flere ting som angår deg og din bedrift.

Av Erling Ree Pedersen

Betydelige bevilgninger til vedlikehold og investeringer i bygg og anlegg er spredd over hele statsbudsjettet for 2011. Uten at det er mulig å trekke ut noen samlet oversikt, bør disse bevilgningene kunne medvirke sterkt til å opprettholde og øke aktiviteten innenfor bygge- og anleggsnærringen i det kommende året. De største beløpene finner vi på Samferdselsdepartementets budsjett, Der foreslås det bevilget vel 15 mrd. kroner til veiformål og ca. 11,5 mrd. til jernbaneformål. En fylkesvis oversikt departementet har utarbeidet viser at disse statsmidlene sprer seg ganske godt utover landet.

Det må også være grunn til å regne med betydelig aktivitet på bygg- og anleggsområdet innenfor fylkeskommune- og kommunesektoren. Rammeoverføringene til denne sektoren kommer etter budsjettforslaget for 2011 opp i vel 131 mrd. kroner. Det innebærer en reell vekst på 5,7 mrd. kroner, hvorav 2,75 mrd. er frie midler. Foruten vedlikehold og utvikling av veier, sykkelstier og friluftsområder, står nok omsorgsboliger, skoler, barnehager, svømmehaller og idrettsanlegg blant tiltak som nå vil kunne realiseres.   

Selektiv eiendomsskatt
Etter gjeldende regler kan kommuner som ønsker å skrive ut eiendomsskatt på f.eks. kjøpesentre, butikker, varelagre, parkeringshus, kontorbygg, hoteller m.v., ikke gjøre dette uten å måtte skrive ut eiendomsskatt i hele kommunen. Denne begrensningen foreslår Regjeringen nå fjernet.

Det gjelder i dag fire alternativer for utskriving av kommunal eiendomsskatt, nemlig a) i hele kommunen, b) i bymessig strøk, c) på verk og bruk og d) i bymessige strøk og på verk og bruk. I praksis innebærer Regjeringens forslag at det åpnes for to nye alternativer: e) på verk og bruk og annen næringseiendom i hele kommunen og f) på all eiendom i bymessig strøk, på verk og bruk og all næringseiendom i hele kommunen.
Næringseiendom som etter gjeldende regler er fritatt for eiendomsskatt, som f.eks. landbrukseiendom, vil fortsatt være fritatt.

De nye reglene foreslås satt i verk med virkning for 2011. Normalt skal skatten være skrevet ut innen 1. mars i skatteåret, men som en overgangordning forlenges fristen denne gang til ut juni for de kommuner som vil gjøre bruk av de nye reglene.
Innen NHO er det bekymring for de nye reglene. Man frykter at et ”kommunalt skatteran” kan ramme bedriftene.   

Høyere grunnavgift på mineralolje
Dette gjelder bl.a. parafin, fyringsparafin, gassolje, dieselolje og fyringsolje. Flyparafin og olje som er pålagt autodieselavgift er imidlertid unntatt. Avgiften foreslås økt fra 88,6 øre til 96,7 øre per liter. Denne økningen antas å motsvare ca. 1 øre pr. kwh. Formålet med denne avgifter var opprinnelig å forhindre en miljømessig uheldig overgang fra elektrisitet til mineralolje da el-avgiften ble økt i år 2000.

Avgiften på smøreolje m.v. foreslås bare prisjustert.  

Skattemyndighetene vil se id-kortene
Det var i 2007 arbeidsgivere i bygge- og anleggsbransjen ble pålagt å utstyre arbeidstakerne med id-kort. Skattemyndighetene har hittil ikke kunnet kreve at arbeidstakerne viser fram id-kortene f.eks. under kontrollbesøk på bygge- og anleggsplasser. En slik adgang vil bedre skattemyndighetenes grunnlag for å drive skattekontroll, og forenkle deres arbeid, uten å pålegge arbeidstakerne eller arbeidsgiverne ekstra byrder av betydning.

Forslaget har vært på høring. Det har fått positiv respons, unntatt – ikke uventet – fra Datatilsynet. Det hevder at framvisningen krever arbeidstakerens samtykke. Finansdepartementet mener på sin side at forholdet ikke omfattes av personopplysningsloven.
Hjemmel til å kreve kortene framvist foreslås inntatt i ligningsloven, merverdiavgiftsloven og skattebetalingsloven, med virkning fra 2011. 

Mer til Skatte-funn og forskning
Skatte-funn er en ordning med skattefradrag for næringslivets kostnader til forskning og utvikling. Ordningen ble innført i 2002 for små og mellomstore bedrifter, og for alle foretak fra 1. januar 2003.

Skattefunn er en rettighetsbasert støtteordning, hvor foretakene selv velger ut prosjekter. Alle prosjekter som tilfredsstiller kravene i lov og forskrift, gir rett til skattefradrag. Formålet er stimulere næringslivet til egen FoU-innsats.

I perioden 2002 til 2009 har årlig mellom ca. 2.000 og 3.700 foretak gjort bruk av ordningen, med en noe fallende tendens de siste årene. De årlige skattefradragene (skatteutgiftene) har variert mellom 700 mill. kroner (startåret 2002) og 1,2 mrd. kroner i 2009. Regjeringen foreslår at ordningen videreføres, og anslår skatteutgiften til 1.3 mrd. kroner i 2011.

Finansdepartementet arbeider f. t. med forslag som vil gjøre det enklere å bruke ordningen, og som etter hvert også kan bidra til å øke interessen for Skatte-funn. Disse forslagene er nå på høring, og forslag til nye lovbestemmelser vil eventuelt bli fremmet for Stortinget når departementet har vurdert høringsuttalelsene.

Til annen næringsrelevant forskning foreslås det for 2011 bevilget 2,18 mrd. kroner, herav 1,37 mrd. kroner til Norges forskningsråd, 285 mill, kroner til forsknings- og utviklingskontrakter under Innovasjon Norge og 558 mill. kroner til forskning og utvikling innen romvirksomhet.