– Vi ser et klart skifte. Prosjektlogistikk går fra å være en administrativ støttefunksjon til å bli et aktivt styringsverktøy, sier Dean Alexander Babic, leder for prosjektlogistikk i Ahlsell.
Digitalisering av materialflyt og prosjektlogistikk er i ferd med å få et reelt fotfeste i bygg- og anleggssektoren. Etter flere år der leveranser ofte har vært preget av manuelle prosesser, manglende sporbarhet og betydelig administrasjon, melder nå flere aktører om en tydelig forbedring når materialflyten styres digitalt.
Uforutsigbar materialflyt skaper risiko
Babic peker på at mange prosjekter fortsatt håndterer leveranser gjennom e-post, telefon og lokale Excel-lister.
– Når materialflyten ikke er planlagt og synlig for alle, oppstår avvik som påvirker både fremdrift og kostnader. Å vite hva som er bestilt, hva som er på vei og hva som er tilgjengelig, er helt grunnleggende for en trygg prosjektgjennomføring, sier han.
For flere selskaper har dette de siste årene blitt en forretningskritisk utfordring.
Fra manuelt lager til digital oversikt
Vinde Tilkomstteknikk er blant virksomhetene som har opplevd utfordringene tett på. Selskapet hadde lenge driftet et manuelt lager på Oppdal, der oversikten var avhengig av enkeltpersoner og uten digital registrering.
– Med økende volum ble det uholdbart. Vi opplevde flere tilfeller der utstyr som skulle vært tilgjengelig, faktisk ikke var det. Det førte til stopp i produksjonen og økonomiske konsekvenser, forteller Jørn Inge Bjørnstad, Senior Project Manager Telecom & Infrastructure i Vinde Tilkomstteknikk.
Da selskapet samtidig vurderte behovet for et større lager i Oslo-regionen, ble det tydelig at en tradisjonell løsning ville innebære betydelige kostnader både til lokaler og bemanning.
– Vi så på muligheten for å leie lager og ansette en lagerressurs, men kostnadsbildet var omfattende. Med digital prosjektlogistikk kunne vi i stedet beholde fleksibiliteten og samtidig få full kontroll, sier Bjørnstad.
Umiddelbar effekt på drift og fremdrift
Implementeringen av en digital løsning gjorde at Vinde kunne etablere full oversikt over hva som faktisk befant seg på lager, og hva som måtte bestilles.
– Etter at vi ryddet opp og merket lageret før jul, har det blitt vesentlig enklere å bestille utstyr. Vi ser nøyaktig hva vi har, og kan planlegge jobber mer effektivt, sier Bjørnstad.
I ett tilfelle manglet selskapet et rack som skulle sendes til en jobb. Tidligere ville de måttet lete fysisk på lageret eller vente på ny leveranse.
– Nå kunne vi enkelt sjekke lagerstatus digitalt og så at vi hadde et tilsvarende rack på lager. Det gjorde at oppdraget kunne gå som planlagt, sier han.
Erfaringer som speiler en bredere trend
Erfaringene hos Vinde Tilkomstteknikk peker på flere utfordringer som blir tydeligere i takt med at prosjektene vokser. Bjørnstad forteller at manuelle lagre raskt blir sårbare når volumene øker, og at mangelen på registrert lagerstatus var en av hovedårsakene til feil og misforståelser. Med digital oversikt har bestillingene blitt mer presise, og selskapet opplever færre situasjoner der arbeid må stoppes fordi utstyr ikke er tilgjengelig.
Den digitale innføringen har også gjort det enklere å utnytte eksisterende utstyr mer effektivt. Tidligere kunne materiell bli stående uoppdaget på lageret, mens Vinde nå har full sporbarhet og kan planlegge bedre på tvers av prosjekter. Samtidig ser selskapet behov for videre utvikling, blant annet i form av automatiske varsler når lagernivåene blir lave – en funksjon Bjørnstad mener vil styrke planleggingen ytterligere.
I sum mener han at digitalisering av logistikk har vært avgjørende for å redusere risiko og sikre kontinuitet i prosjektene.
En bransje i bevegelse
Ifølge Babic har utviklingen gått raskt de siste to årene, og han mener digital prosjektlogistikk vil være en standard i de fleste større prosjekter innen få år.
– Prosjektene blir mer komplekse, og kravene til dokumentasjon, sporing og presisjon øker. Da er det naturlig at logistikken løftes inn som en integrert del av prosjektstyringen.
Vinde Tilkomstteknikk er enig i at behovet for bedre styring bare vil øke.
– For oss har dette handlet om både kontroll og kostnadseffektivitet. Vi har unngått unødvendige investeringer, redusert risikoen for produksjonsstopp og fått en mer profesjonell logistikkflyt. Det er en stor fordel når tempoet i prosjektene er høyt, sier Bjørnstad.
Fordeler med digital prosjektlogistikk:
· Sanntidsoversikt over lager, leveranser og bestillinger
· Bedre sammenheng mellom levering og fremdriftsplan
· Redusert administrasjon og færre manuelle prosesser
· Mer forutsigbar ressursbruk og mindre behov for eksterne lager
· Bedre sikkerhet og mindre internflytting på byggeplass
· Tidlig varsling av avvik og bedre håndtering av endringer
