Ventilasjon

Dinosauren i byggeprosjektet?

Av Sturla Ingebrigtsen,
direktør Ventilasjon, GK Inneklima AS

Det siste seminaret jeg deltok på var i regi av FutureBuilt. Her kunne møtelederen fortelle at han satt på et kontorbygg som var naturlig ventilert, og fortalte om de utfordringene han møtte i hverdagen; mye støy fra utvendig trafikk, samt støv og pollen som til tider dekket hele skrivebordet. Hvordan han opplevde det generelle inneklimaet ble ikke kommentert. Til tross for slike problemer er kreativiteten stor for å unngå å måtte bruke ventilasjon. Hvorfor er det slik? I flere undersøkelser kan man lese at økte luftmengder vil gi økte prestasjoner.

I en dansk undersøkelse fra 2013, konkluderte man at de skoler som hadde mekanisk ventilasjon hadde bedre resultater i PISA-undersøkelser enn skoler med naturlig ventilasjon. I en studie i Tulsa USA fra 2015, konkluderte man at høyere luftmengde førte til bedre karakterer i matematikk. En annen studie fra Harvard USA fra 2015 ble resultatet at høyere luftmengde førte til at man ble bedre til krisehåndtering, strategisk tenking, oppgavebehandling osv. Hvorfor skal vi da senke luftmengden?

I en undersøkelse fra Danmark (fra 2014) hvor man sammenlignet naturlig ventilasjon, avtrekksventilasjon, hybrid ventilasjon (kombinert balansert ventilasjon og åpningsbare vinduer) og balansert ventilasjon, konkluderte man at man fikk best kontroll på inneklimaet med balansert ventilasjon. Når man så på den kombinerte kostnaden for installasjon og drift over 20 år, kom balansert ventilasjon også billigere ut enn hybrid ventilasjon med åpning av vinduene. I undersøkelsen pekte man dessuten på flere utfordringer med åpning av vinduer; trekk (også på sommeren), støy fra gående og kjørende, støv og pollen, og fare for innbrudd (når lufting foregikk på natten for frikjøling).

Over mange år har man forsket seg frem til hvordan man skal oppnå høy ventilasjonseffektivitet (at hele lokalet blir godt ventilert), optimal temperaturgradient (temperaturforskjellen mellom ankel og hodehøyde bør være mindre enn 2 grader), og at man må ha lave lufthastigheter i oppholdssonen for å unngå trekk. Ved bruk av fortrengningsventilasjon blir ventilens nærsone blant annet dokumentert, som betyr hvor nært man kan sitte i forhold til ventilasjonsåpningen. Som standard blir ventilen dokumentert med en undertemperatur ved 3 grader.

Når man skal ventilere via vinduene vil man ikke ha en slik dokumentasjon. «Tilluftstemperaturen» blir bestemt av utetemperaturen, og luftmengden blir bestemt av de naturlige drivkreftene som oppdrift og vind. Hvordan skal vi da kunne garantere høy ventilasjonseffektivitet, optimal temperaturgradient, og lite trekk med lufting via vinduer? Som de fleste kjenner til så vil oppdriftskreftene gi svært lite drivtrykk uansett når på året det er, og på sommeren er det nærmest ingen ting. Vindkreftene som har litt mer kraft, er dessverre svært ustabil både i retning og styrke. Vinden vil også bli påvirket av omgivelsene rundt bygget, noe som vil si at man også må kjøpe opp de fleste nabotomtene om man skal ha forutsigbare forhold for bygget sitt i uoverskuelig fremtid.

For ventilasjonsanlegg blir luftinntak plassert på de minst forurensede siden av byggene, og de blir utstyrt med filter som stopper pollen, støv og forbrenningspartikler. WHO har definert storbyluften som kreftfremkallende, og kategorisert den i samme gruppe som asbest. Likevel skal man slippe uteluften rett inn? Arkitektene som er drivkraften bak å fjerne ventilasjonssystemene er svært overrasket over at det er få fra ventilasjonsbransjen som stiller til seminar. De ønsker jo en bred debatt rundt emnet. Saken er vel den at de fleste fra ventilasjonsbransjen husker sist hybrid ventilasjon var «i vinden».

De fleste fra ventilasjonsbransjen var skeptisk. I ettertid har vi (i ventilasjonsbransjen) forsøkt å bytte automatikk på flere av disse anleggene, for å hjelpe en fortvilet drifter til et bedre inneklima, og enkelte av systemene har blitt bygget opp til normal ventilasjon (les: balansert ventilasjon). At bransjen stiller seg tvilende til den nye løsningen, er kanskje ikke så veldig rart? Det er mulig arkitektene er begeistret, men vi som jobber med ventilasjon forbeholder oss retten til å være skeptisk. For å sitere en bransjekollega; «dette er keiserens nye klær…».