Nyheter

Dyre feilansettelser

Bildet: Norske ledere innrømmer at det kan koste dyrt å ansette feil personer.
Bildet: Norske ledere innrømmer at det kan koste dyrt å ansette feil personer.
25.05.11: En feilansettelse kan koste bedriften flere hundre tusen kroner, og det kan sitte langt inne for ledere å innrømme at man har ansatt feil person. Samtidig er det vanskelig å bli kvitt uønskede ansatte.
To av tre ledere i Norge har gjort en feilansettelse, men mange opplever det som tabu å innrømme det. Dette kan henge sammen med at lederne selv sier at en feilansettelse kan koste bedriften flere hundre tusen kroner.

– Noe av det viktigste
Dette kommer frem av en landsdekkende arbeidsmarkedsundersøkelse blant 992 ledere og 1222 arbeidstakere uten lederstilling. Undersøkelsen er todelt og er gjennomført av Respons Analyse for bemannings- og rekrutteringsselskapet Proffice.

– Å ansette er noe av det viktigste en leder gjør, og feilansettelser noe av det dyreste. Vårens undersøkelse viser at en tredjedel av norske ledere tror en feilansettelse koster bedriften mer enn en halv million kroner. Selv anslår jeg snittprisen til å ligge oppunder en million, sier Per Bergerud, adm. direktør for Proffice Norge. 

For streng lov
Bergerud mener det er et  tankekors at ledere bruker for lite tid på å ansette riktige folk, og i etterkant ønsker en arbeidsmiljølov som gjør det lettere å bli kvitt feilansettelser. Syv av ti ledere mener at arbeidsmiljøloven er for streng og gjør det vanskelig å si opp medarbeidere som ikke fungerer sosialt eller faglig på arbeidsplassen. Syv av ti sier også at de har ansatte som de per i dag ville erstattet med nye om det ikke var i strid med lovverket og fikk konsekvenser. Flere ledere i offentlig enn privat sektor har ansattte som de gjerne skulle ha erstattet. 

Men lederne innrømmer også at det kan gå vel fort i svingene, og 84 prosent av dem mener det er lett å foreta forhastede og feil ansettelser når bedriften raskt trenger nye folk. Bare 26 prosent sjekker referanser som arbeidssøker ikke har oppgitt, og kun 14 prosent sier at de alltid «googler» en potensiell ny medarbeider.

Magefølelse
Andre mindre heldige faktorer som går igjen i en rekrutteringsfase er at mange ledere stoler for mye på magefølelsen, fokuserer for mye på trynefaktor ikke ikke er flinke nok på oppfølging. Syv av ti ledere hevder at en feil ansettelse kunne ha blitt en riktig ansettelse i gitte tilfeller dersom arbeidsgiver hadde vært flinkere til nettopp oppfølging. Over halvparten mener en feilansettelse skyldes dårlig lederskap.

– Resultatene fra undersøkelsen viser gjennomgående at arbeidsgiver i mange tilfeller har seg selv å takke for feilansettelsen. Det er interessant at så mange ledere selv synes å vite hvorfor de feilansetter, men likevel slurver. Mange bør begynne å følge egne råd, eller finne alternative rekrutteringsløsninger. For slik det er nå taper næringslivet milliarder av kroner på feilansettelser, sier Per Bergerud.