Av Bjørn Laberg
Det sier Tore Strandskog, direktør for næringspolitikk i Norsk Teknologi. Bakgrunnen er Mellvang-Berg sitt innlegg i VVS aktuelt nylig, hvor han imøtegår Strandskog og OBOS sine påstander om at politikerne kan kutte nyboligprisene med i gjennomsnitt 60.000 kroner ved å oppheve tilknytningsplikten for fjernvarme.
Feil og arrogant
– Argumentet til Mellvang-Berg er at det først og fremst er kostnadene knyttet til vannbåren varme som gjør fjernvarme ulønnsomt, og at vannbåren varme er noe som man må legge inn i boligene uansett. Uttalelsen er like feil som den er arrogant. I forskriftens § 14-7, fjerde ledd, står det svart på hvitt at kravet om vannbåren varme ikke gjelder for boligbygg dersom det fører til merkostnader over boligbygningens livsløp. Er det ikke lønnsomt, så trenger man heller ikke å installere vannbåren varme, sier Strandskog til VVS aktuelt.
Strandskog er dessuten kritisk til at Mellvang-Berg i innlegget sitt argumenterer for at OBOS og andre utbyggere kan ta i bruk moderne og enkle vannbårne anlegg som er mer kostnadseffektive enn tradisjonelle løsninger.
Les også: Billigere boliger uten tilknytningsplikt?
Redusert valgfrihet
– Dersom fjernvarme er så billig, hvorfor vil ikke Norsk Fjernvarme åpne opp for konkurranse i varmemarkedet? Dersom det er så lønnsomt, hvorfor trenger vi da tilknytningsplikten, spør Strandskog retorisk.
Strandskog mener Mellvang-Berg undervurderer utbyggerne og boligkjøperne på dette området.
– Det er hverken min eller Mellvang-Berg sin rolle å ta stilling til hvilke varmeløsninger OBOS eller andre utbyggere bør ta i bruk i sine prosjekter. Vi tror at utbyggerne og boligkjøperne er i stand til å foreta rasjonelle energivalg på egen hånd. Problemet jeg peker på er at Norsk Fjernvarme vil redusere boligbyggernes valgfrihet gjennom å påtvinge dem fjernvarme der den er tilgjengelig. Vi kan si mye om tilknytningsplikten til fjernvarme, men særlig fleksibel er den ikke, sier Strandskog.
Les også: Fjernvarme sikrer en elektrisk fremtid
Lobby mot energikrav
Daglig leder i Norsk Varmepumpeforening (NOVAP), Rolf Iver Hagemoen, er ikke enig med Strandskog og OBOS sin argumentasjon rundt boligpriser og vannbåren varme.
– Vi har sett at mange aktører har drevet utstrakt lobbyvirksomhet, for å få lempet på energikravene i TEK. Både NOVAP, Norsk Fjernvarme og Bioenergiforeningen har medlemmer som konkurrerer på enkeltprosjekt, men vi har en felles forståelse for at vannbåren varme både er fremtidsrettet og konkurransedyktig, sier Hagemoen til VVS aktuelt.
Han mener retorikken som brukes av OBOS, med flere, hvor krav til vannbåren varme fremstilles som hovedproblemet for utbyggerer, er tvilsom.
Markedspris er driveren
– Selvsagt blir det lagt merke til i opinionen, når OBOS argumenterer med at vannbåren varme, og andre krav i TEK, fordyrer boligprosjekt, og nærmest er årsaken til at unge førstegangsetablerere og innvandrerfamilier holdes utenfor boligmarkedet. Det argumentet faller på sin egen urimelighet, mener Hagemoen.
– I noen områder av landet, med lave boligpriser, kan byggekostnader være avgjørende i denne sammenheng. Men i de store byene er det markedspris som er driveren, ikke prisen på energiløsninger.
– Dersom man følger OBOS-eksempelet til Strandskog, hvor man påstår å kunne kutte nyboligprisen med 60 000 kroner ved å droppe vannbårne løsninger, vil dette gi 60 000 kroner i høyere avanse, og dermed ikke nødvendigvis komme boligkjøperne til gode. I boligblokker vil det være dyrere for utbygger å investere i bergvarmepumpe, i stedet for varmtvannsberedere og panelovner. Derimot vil energibruken og energiregningen bli vesentlig lavere. Dette siden det totale energibehovet i en boligblokk er høyt, og bruk av varmepumpe svært energieffektivt. For å benytte seg av en bergvarmepumpe må man ha vannbåren varme, understreker han.
Les også: Er varmepumpebransjen klar?
Ineffektivitet
– Når OBOS og andre utbyggere bygger en boligblokk, spør de jo ikke på forhånd potensielle boligkjøpere hvilke energiløsninger de ønsker. Man forholder seg tvert i mot til absolutte minimumskrav- og løsninger i de fleste tilfellene, som kanskje er billig der og da, men dyre å drifte.
Hagemoen er likevel ikke uenig i at byggekostnadene må ned.
– Her har mange et ansvar. Disse kostnadene har løpt løpsk over flere år, noe som blant annet skyldes ineffektivitet, dårlig planarbeid og utførelse, som også har ført til et stort antall skader og feil i byggeprosessen, sier Hagemoen avslutningsvis til VVS aktuelt.
