Norgesprisen – fastprisordningen for strøm – vil gi husholdningene lavere strømpriser, men næringslivet kommer til å betale for det. Høyere strømkostnader, svekket kraftbalanse og redusert energieffektivisering er en trussel mot norske arbeidsplasser og fremtidig verdiskaping.
Av Camila Medina, strategileder i Schneider Electric Norden og Baltikum
Energismart 2025-konferansen foregår i skrivende stund, og Norgesprisen på strøm er i fokus. En fastprisordning på strøm er blitt presentert som en løsning for at husholdninger fremover skal få mer forutsigbare strømkostnader. Men bak dette grepet skjuler det seg en annen sannhet: Næringslivet, industrien og den offentlige sektoren vil fremover oppleve høyere strømpriser, kraftig reduserte investeringer i energieffektivisering og en svekket kraftbalanse – som i ytterste konsekvens kan få alvorlige konsekvenser for hele økonomien.
Dersom fastpris på strøm for forbrukerne innføres, vil husholdningenes strømforbruk øke drastisk. Beregninger fra Thema Consulting viser at med en fastpris på 40 øre/kilowattime og redusert nettleie, vil strømforbruket i boliger og hytter øke med hele 7,5 terawattimer innen 2030. Dette er i direkte konflikt med det politisk vedtatte målet om å redusere strømforbruket med 10 terawattimer i samme periode. Den kunstig lave strømprisen fjerner insentivene til energieffektivisering og konsekvensene er også miljømessige. Dersom etterspørselen øker uten tilsvarende økning i kraftproduksjonen, vil Norge kunne bli mer avhengig av importert strøm i perioder med lav produksjon fra vann- og vindkraft. Dette kan igjen føre til høyere klimagassutslipp dersom den importerte strømmen er basert på fossile energikilder.
Utfordrende for industrien
Mens husholdningene vil nyte godt av lavere priser, vil industrien og næringslivet oppleve det motsatte. Den samme analysen viser at bedrifter og offentlig sektor vil betale 4,5 prosent mer for strøm enn de ville gjort med dagens strømstøtte. Ikke bare blir strømmen dyrere, men næringslivet vil også oppleve flere og høyere pristopper enn i dag. Konsekvensen? Industri og næringsliv må enten investere tungt i energieffektivisering – noe som blir mindre attraktivt med usikre rammevilkår – eller redusere sin virksomhet. Noen vil gå til det drastiske skritt å flytte produksjonen ut av landet.
Analysen anslår at industrien vil redusere sitt strømforbruk med 5 terawattimer i 2035, ikke fordi de blir mer effektive, men fordi de enten avvikler eller flytter virksomheten. Dette vil ramme arbeidsplasser, investeringer og verdiskaping i Norge. Et mer sårbart kraftmarked med dårligere kraftbalanse vil i tillegg svekke landets konkurransekraft ytterligere. Når strømprisene blir mer uforutsigbare for næringslivet, vil det også redusere insentivene til investeringer i nye industriprosjekter, noe som kan sette Norges posisjon som et attraktivt industriland i fare.
En kostbar ordning
Den foreslåtte ordningen er ikke bare en trussel mot næringslivet, men også en enorm økonomisk byrde for staten. Beregningene til analyseselskapet viser at ordningen vil koste staten 11,4 milliarder kroner allerede i 2026. Fra 2029 og utover forventes kostnadene å øke dramatisk, med anslag på mellom 23,8 og 28,4 milliarder kroner årlig frem til 2035. Dette er midler som kunne vært brukt på å styrke industrien, investere i fornybar energi og utvikle en mer bærekraftig energisektor.
Det er også verdt å merke seg at denne kostnaden i stor grad må finansieres gjennom skattebetalernes penger. Dersom staten må bruke titalls milliarder kroner årlig på fastprisordningen, vil det kunne gå på bekostning av andre viktige offentlige investeringer, som helse, utdanning og infrastruktur. Slik sett blir fastpris på strøm ikke bare en belastning for næringslivet, men også for samfunnet som helhet.
En brems for det grønne skiftet
Fastpris på strøm virker kanskje som en attraktiv kortsiktig løsning for velgere som frykter strømprissjokk. Men realiteten er at dette setter Norges næringsliv i en vanskelig situasjon. Industrien taper, innovasjon innen energieffektivisering stopper opp, og staten påtar seg en enorm økonomisk forpliktelse. I stedet for å endre markedet med kunstig lave priser, burde regjeringen fokusere på å legge til rette for bærekraftig kraftproduksjon, smartere nettinfrastruktur og mer energieffektivisering.
Det finnes bedre løsninger enn fastpris dersom målet er å gi forutsigbare strømpriser uten å undergrave konkurransekraften til norsk næringsliv. En mer fleksibel støtteordning som belønner energieffektivisering og investeringer i ny kraftproduksjon, vil kunne gi stabile priser samtidig som kraftbalansen opprettholdes. Myndighetene bør heller legge til rette for økt utbygging av fornybar energi og teknologiutvikling innen energieffektivisering, fremfor å skape et kunstig lavt prisnivå som på sikt skader både økonomien og miljøet. Alt annet er å gamble med Norges økonomiske fremtid.
