GeoTermosen klar for drift

Bildet: - Når denne varmeenergien kan produseres uten klimautslipp, og uten å belaste strømnettet ved store effektbehov, vil GeoTermos være en viktig del av klimaomstillingen, mener vedlikeholds- og miljøsjef i Drammen kommune, Geir Andersen. Foto: Drammen kommune

Det er ikke et hvilket som helst anlegg for lagring og fangst av fornybar energi som nylig ble tatt i bruk på Fjell i Drammen. GeoTermos-Prosjektet har allerede vakt oppsikt både internasjonalt og nasjonalt.

Publisert: 12 Jun 2020

Av Bjørn Laberg

Montering og igangkjøring av varmepumpen, solceller og bygging av GeoTermos har blitt gjort samtidig med prosjektet Fjell 2020. Fjell 2020 er etablering av aktivitetshus med flerbrukshall, bibliotek, rehabilitering og utvidelse av Fjell skole.

Null klimautslipp og skryt

GeoTermosen, som skal magasinere varmen i sommerhalvåret, består av 100 lagringsbrønner i fjellet, hver er 50 meter dyp. Brønnene er satt i sirkel med relativt tett avstand. GeoTermosen ligger under parkeringsplassen ved Fjell skole. For å varme opp brønnene benyttes to solenergisystemer: 125 m2 med solpaneler som lagrer høytemperert varme direkte i brønnene, mens 1000 m2 solceller sørger for strømproduksjonen som skal til for å drifte en CO2 varmepumpe, som på sin side henter varmeenergi fra uteluften. Både bygningsmassen og GeoTermos er spesialdesignet for å fungere optimalt sammen.
– Spesielt driften av varmepumpen er en genial sak. Det er en lur måte å lade opp varmelageret i fjellet på, sier Randi Kalskin Ramstad som er tilknyttet NTNU. Ramstad skryter av det Drammen Eiendom har fått til.
– De har en helt unik kompetanse på løsninger og er helt i front i Norge. De har et lite, men svært kompetent miljø som driver utviklingen videre, sier førsteamanuensis Randi Kalskin Ramstad.

Betydningen for miljøet

Det unike med GeoTermos-løsningen er at solenergien, som høstes i sommerhalvåret, benyttes til oppvarming av bygningsmassen om vinteren. Alt kun basert på egenprodusert energi. Varmepumpen drives av naturlig CO2. I motsetning til el-batterier, har GeoTermos ingen negative miljøkonsekvenser, mener Geir Andersen, vedlikeholds- og miljøsjef i Drammen kommune.
– En betydelig del av energibruken i norske bygg går til oppvarming. Når denne varmeenergien kan produseres uten klimautslipp, og uten å belaste strømnettet ved store effektbehov, vil GeoTermos være en viktig del av klimaomstillingen, sier Andersen.

En idé fra Canada

Drammen Eiendom KF er et foretak eid av Drammen kommune. Geir Andersen med kollegaer har designet og utviklet GeoTermos, som er basert på en idé fra Canada. Drammen kommune er den første i Norge med et slikt anlegg i full drift. Ofte benyttes overskuddsvarme fra avfallsforbrenning på anlegg av tilsvarende størrelse som det på Fjell, men her brukes kun egenprodusert solenergi til oppvarming. Drammen Eiendom søkte midler hos Enova og fikk fire millioner kroner til de innovative planene. Prosjektet er en del av forskningsprosjektet RockStore, som har stor deltagelse fra mange forsknings- og universitetsmiljøer, som for eksempel Norwegian Research Centre, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet – NTNU, Kungliga Tekniska Högskolan og Norges miljø- og biovitenskapelige universitet. I tillegg er NVE, Enova, samt flere representanter fra byggeiere og industrien for øvrig involvert.

Seks måneder til ett år

Dette gjør at prosjektet vil bli grundig vurdert, der erfaring, formidling og overføring av kunnskap til andre er en svært viktig del. GeoTermos-prinsippet, med det termiske batteriet i fjellet, og bruk av egenprodusert energi, er en arealeffektiv løsning og derfor spesielt aktuelt for mange utbyggingsprosjekter i kommuner, byer og tettsteder.
- Beregninger i forkant forteller at dette er et lønnsomt prosjekt. Evalueringen vil vise oss hvor mye energi som berget under parkeringsplassen på Fjell skole kan magasinere og hvor stor effekt som kan tas ut. Det vil ta seks måneder til ett år før vi får gode svar. I fremtidens energisystem vil en stor andel av energiproduksjonen være basert på fornybare energikilder med varierende og uforutsigbar produksjon. Lagring av energi vil derfor være helt avgjørende, sier Randi Kalskin Ramstad avslutningsvis.

Overingeniør Trond Haugan har laget denne illustrasjonen for å forklare hvordan energien fra sol og luft blir lagret, for deretter å benyttes til oppvarming av bygningene.

Overingeniør Rune Simensen har hatt ansvaret for den databaserte løsningen. Her ved styringstavlen, som bestemmer hvor varmen skal gå, og hva som skal lagres.

Det er montert 125 kvadratmeter med solpanel, i forbindelse med GeoTermos-prosjektet. I tillegg er det 1000 kvadratmeter med solceller på taket av skolebygget.

- I fremtidens energisystem vil en stor andel av energiproduksjonen være basert på fornybare energikilder med varierende og uforutsigbar produksjon. Lagring av energi vil derfor være helt avgjørende, sier førsteamanuensis Randi Kalskin Ramstad, SINTEF

(Kilde / foto: Drammen kommune)