Gir seg ikke i kampen mot vannskader

- Det er viktig at vi får de mange ulike aktørene, fra håndverkere til forskningsmiljø opp på et høyt faglig nivå for å flytte oss i riktig retning i det vannskadeforebyggende arbeidet, sier forskningssjef i Sintef Community, Lars-Erik Fiskum (t.v) og fagsjef i Fagrådet for våtrom, Bjørn Grimsrud. Foto: Odd Borgestrand

NORDISK VANNSKADESEMINAR: - I det vannskadeforebyggende arbeidet bygger vi stein på stein, og vi må innrømme at det ikke går med «data-fart». Vi er mange aktører, og flere av disse mangler kunnskap for å ta det store steget. Derfor har vi en vei å gå, og vi skal fortsatt kjempe for å redusere vannskadene i Norge og Norden.

Publisert: 30 Aug 2019

Av Odd Borgestrand
Reykjavik

Det sier forskningsleder i Sintef Community, Lars-Erik Fiskum, som fortsatt er en av pådriverne i både det norske og nordiske forebyggende vannskadearbeidet. Han får full støtte av fagsjef i Fagrådet for våtrom, Bjørn Grimsrud.

Etter at det norske vannskadekontoret ble «skylt ut med overvannet» i fjor da forsikringsselskapene trakk seg ut med sine nødvendige økonomiske bidrag, har arbeidet stått mer eller mindre på stedet hvil. Likevel har både Fiskum og Grimsrud vært aktive deltakere i utarbeidelse av programmet for årets Nordiske vannskadeseminar på Island, et seminar som samlet 110 deltakere fra Norge, Sverige, Danmark, Finland og Island. Om to år skal etter planen Norge stå som vertskap i Oslo.

- Det er viktig at vi får de mange ulike aktørene, fra håndverkere til forskningsmiljø opp på et høyt faglig nivå for å flytte oss i riktig retning. Vi skal heller ikke legge skjul på at vi sliter litt i motvind også i forhold til offentlige myndigheter. Myndighetene har ikke nok kunnskap til å utarbeide gode forskrifter for bransjen. De som sitter i Direktoratet for byggkvalitet er ikke fagpersoner, og når vi i Sintef Community og Fagrådet for våtrom kommer med råd og innspill opplever vi at byråkratene i direktoratet i liten grad er lyttende.
De må ha meg unnskyldt, men det er slik jeg opplever situasjonen, sier en tydelig engasjert Lars-Erik Fiskum til Byggfakta/VVS aktuelt.

- Derfor sitter vi hele tiden og pirker på gammelt regelverk. Deler av regelverket er bra, men det er en utfordring at bransjen ikke kjenner til det. Det er nye tekniske løsninger som ikke har nådd fram til de utførende. Vannskadekontoret skulle være et servicekontor for å bidra til reduksjon i vannskader som hvert år beløper seg til 4,5 milliarder kroner i Norge, og drøyt 20 milliarder i Norden.
Det var her forsikringsselskapene skulle bidratt med midler slik at vi kunne fått fortgang i dette. Det kunne vi oppnådd dersom de hadde opptrådt tøffere i sine krav til utførende når skader oppstår. Hvis forsikringsselskapene melder seg helt ut og ikke bryr seg om vannskader, vil mye stoppe helt opp. Det kan ikke være slik at forsikringsselskapene bare blir banker med transaksjoner inn og ut, sier Fiskum videre.

- Vannskadeseminaret på Island er ikke et arrangement «for galleriet», understreker fagsjef Bjørn Grimsrud. Her kommer det fram mange nye opplysninger som Nordens fremste eksperter på vannskadeforebyggende arbeid deler med hverandre. Her har vi representanter fra produsenter, leverandører, forskningsmiljøer, bransjeorganisasjoner, myndigheter og rådgivere. Alle har et ansvar for ta tak i de utfordringene samfunnet har med de hundretusenvis av vannskader som oppstår i Norden hvert år.
- Jeg opplever at vi har fått en rekke gode innspill til videre arbeid for oss i Fagrådet for våtrom. Under seminaret i Reykjavik er det nettverksbygging og det har kommet konkrete forslag til løsninger for å forhindre nye vannskader. Det er hele tiden mulig å forbedre selve våtromsnormen og innholdet i de kursene vi gjennomfører for drøyt 2500 håndverkere hvert år, mener Grimsrud.

- For oss som planlegger og gjennomfører disse seminarene er nettopp nettverksbyggingen svært viktig. Vi kjenner hverandre og vi vet hvem vi skal ringe når nye utfordringer dukker opp. Vi har et unikt faglig fellesskap gjennom det nordiske samarbeidet, sier Fiskum.

Enkelte røster har tatt til orde for at Fagrådet for våtrom bør innta førersetet i det vannskadeforebyggende arbeidet i Norge. Fagrådet blir oppfattet som et mer objektivt organ enn Sintef Community, som skal tjener penger på sin virksomhet. Nå er det ingen som betaler Sintef for å jobbe kontinuerlig med vannskadeforebyggende arbeid, og dermed er det andre aktører som må sterkere på banen for å sikre framdrift.

Fiskum og Grimsrud bekrefter overfor VVS aktuelt/Byggfakta at de i løpet av høsten vil drøfte en framtidsmodell for det vannskadeforebyggende arbeidet. Da handler det om å etablere et bredt tverrfaglig nettverk og et økonomisk fundament i det som kan ende opp som «Norsk Vannskaderåd».
De mener de i første omgang kan bygge på gode erfaringer fra Norsk Vannskadedag, som ble arrangert i februar i år, og som vil bli gjentatt også i 2020. Her er det SINTEF, Rørentreprenørene Norge og Fagrådet for våtrom som vil arrangere et årlig fagseminar med fokus på vannskadeproblematikken.

Fiskum mener det er disse tre aktørene som har et naturlig eierskap til dette fagområdet, men håper å få med forsikringsbransjen og myndighetene gjennom Direktoratet for byggkvalitet.
- Vi må komme tilbake til et godt spor der vi fokuserer på de gode løsningene og hvor vi bygger samtalene og diskusjonene på fakta og ikke så mye på følelser, som enkelte mener har vært tilfelle de siste årene, legger Grimsrud til.
- Her bør også arkitektene komme inn i bildet, da de ofte legger premissene for gode løsninger. Det er viktig at denne faggrupppen tar innover seg at vannskader kan forhindres ved å velge praktiske løsninger med tilgjengelighet for godt vedlikehold, og ikke bare se på estetikken, mener Fiskum og Grimsrud.
Når seminaret på Island avsluttes i dag starter det videre arbeidet med å realisere visjonen om å bygge opp et sterkt og slagkraftig vannskaderåd i Norge.