Dette er noen av konklusjonene Sintef-forsker Solveig Osborg Ose trekker på bakgrunn av et forskningsprosjekt hun har ledet. Oppdragsgiver er NHOs arbeidsmiljøfond.
Reduserer lengden
Undersøkelsen bygger på intervjuer med 280 ledere og tillitsvalgte fra 41 virksomheter, en spørreundersøkelse i 2500 virksomheter, samt data fra offentlige regist
Ett av argumentene for innføringen av gradert sykmelding, var at fortsatt kontakt med arbeidsplassen ville forebygge varig utstøting fra arbeidsplassen. Ifølge Ose er det umulig å svare på om graderte sykmeldinger reduserer den delen av langtidsfraværet som ender med at personen faller ut av arbeidslivet.
Graderte sykmeldinger ser imidlertid ut til å redusere lengden på sykefraværstilfellene.
Neppe færre uføre
Det ser ikke ut til at graderte sykmeldinger automatisk bidrar til færre uføretrygdede:
– De som har mest sykefravær er også de som i størst grad blir trygdet etter langtids sykefravær. Dette er ufaglærte, sjåfører, operatører og omsorgsarbeidere. Men nå ser vi at nettopp arbeidstakere i disse yrkesgruppene er de som sjeldnest får graderte sykmeldinger, uttaler Ose i en pressemelding fra Sintef.
Undersøkelsen viser at graderte sykmeldinger oftest gis til ledere og arbeidstakere i akademiske yrker – yrkesgrupper der medarbeidere i svært liten grad faller utenfor arbeidslivet etter langtidsfravær.
Verdifulle
En mulig forklaring på denne praksisen er ifølge Ose at tilrettelegging av arbeid for sykmeldte er enklest i disse yrkene.
– En alternativ tolkning er at virksomhetene vektlegger tilrettelegging for disse gruppene fordi de blir sett på som spesielt verdifulle, sier Sintef-forskeren.
Hun legger til at de fleste arbeidsgivere rapporterer at det er en grense for hvor mange som kan ha gradert sykmelding eller tilrettelagt arbeid.
