Nyheter

Helsesjekk på avløpsanlegg krever oppfølging

Enig om at det er mange veier til målet for norske kommuner som kan bli enda bedre på samarbeid innen avløpshåndtering. Fra venstre rådgiver for vannforvaltningen i Hedmark fylkeskommune
Enig om at det er mange veier til målet for norske kommuner som kan bli enda bedre på samarbeid innen avløpshåndtering. Fra venstre rådgiver for vannforvaltningen i Hedmark fylkeskommune

Av Odd Borgestrand

 Hun la fram interessant statistikk over «helsetilstanden» til vannområde Glomma, som omfatter store deler av Hedmark, Oppland, Akershus og Østfold. Området dekker totalt 35 kommuner, der Mjøsa og Glomma har spesielt fokus.

 Politisk vilje

Frisli Fjøsne etterlyste enda større politisk vilje i den enkelte kommune til å fokusere på avløps-sanering. Interkommunalt samarbeid har vist seg vanskelig blant annet i Hedmark. Her er det ulikt regelverk og mange som sitter på sin egen tue uten å vise spesielt stor vilje til samarbeid, antydet hun. Hun hadde dermed ikke noe i mot enda tydeligere signaler fra sentrale myndigheter om samarbeid og kompetanseheving i fagmiljøene.

 Helsesjekk

Alt vann i vannområde Glomma har nå gått gjennom en helsesjekk. 15,4 prosent av vannet i området har svært god økologisk tilstand. 60 prosent har god tilstand, mens 1,7 prosent har vannforekomster med svært dårlig tilstand. Situasjonen blir dårligere jo lenger sør man kommer sørover, der befolkningstetthet og mer intensivt landbruk er sentrale faktorer. Verst er det nederst i Glommavassdraget ned mot Østfold.  

 Spredt avløp og avrenning fra jordbruk og kommunale avløp er blant de største miljøutfordringene. Bare i Hedmark er det nærmere 29.000 avløpsanlegg, der 16 prosent ikke tilfredsstiller kravene i forurensningsforskriften. 

Mange veier til målet

– Vi arrangerer faglige konferanser med fokus på regelverk, hjelpemidler og aktuelle løsninger på utfordringene. Det er viktig at kommunene ser at det er mange veier til målet.  Norsk Vanns prosjekt med utarbeidelse av veiledningsmateriell til anleggseiere, kommunale saksbehandlere og foretak, som skal prosjektere og etablere avløpsanlegg, er spesielt viktig for oss, sa Trine Frisli Fjøsne.

 – Det er viktig å øke kunnskapsgrunnlaget, og at kunnskapen blir presentert og tilrettelagt for de som arbeider med dette i den enkelte kommune. Systematisk opprydding er viktig og små kommuner må samarbeide om arbeidet med mindre avløp. Samtidig må de ulike vannområdene være en aktiv pådriver for gjennomføring av tiltak for å nå målet om god vannkvalitet, konkluderte hun.