Hvem får tegne Ibsenbiblioteket?

Av Bjørn Laberg

Hvilke arkitektteam som står bak de ulike arbeidene blir ikke er offentliggjort før det er kåret en vinner for hvert av de to lokalitetene i januar.

Politisk prosess
I høst har seks arkitektlag tegnet det nye «Ibsenbiblioteket». Tre lag har tegnet bygg for Kulturkvartalet, ved Ibsenhuset, og tre lag har tegnet for Meierikvartalet, ved Handelstorget. En jury, bestående av politikere, administrasjonen og bransjefolk skal de neste ukene kåre en vinner for hver lokalitet. Hvilke arkitektteam som står bak de ulike arbeidene blir ikke er offentliggjort før det er kåret en vinner for hvert av de to lokalitetene i januar. Deretter går man i gang med den politiske prosessen, som pågår fram til at bystyret 5. mars avgjør hvor Ibsenbiblioteket skal ligge.

Dette er arkitektkontorene som har deltatt i konkurransen:

Kulturkvartalet:

• Kengo Kuma / MAD
• Snøhetta
• Transborder studio / Mosbach Paysagistes

Meierikvartalet:

• Schmidt Hammer Lassen / SLA
• Atelier Oslo / Lund Hagem
• Team Helen & Hard

Bildet: Samtlige seks «Finaleforslag» i konkurransen, i tilfeldig rekkefølge.

Jurykriteriene i arkitektkonkurransen har blant annet vært:
«Det nye biblioteket skal integreres med et utvidet servicesenter (innbyggerservice) og et besøkssenter for Ibsen. Ibsenbiblioteket skal være besøksattraksjon for byens befolkning og for besøkende. Ibsenbiblioteket skal skape synergier for byen med utgangspunkt i byens særpreg, identitet og historie: «Bygget må synes i byen, og byen må synes i bygget»

Overordnet arkitektonisk grep:

– med referanser til – og som tolker Ibsens verk

– gir form til Skien som den gode og inkluderende møteplassen

– skaper forbindelser mellom Ibsenbiblioteket og byen, både visuelt og funksjonelt

– legger til rette for mangfoldig bruk, både effektiv hverdagsbruk, unike opplevelser og fordypning over tid

– integrerer funksjoner og tjenester i én institusjon på en arealeffektiv måte, der samme areal kan fylle flere funksjoner på ulike tider av døgnet

– gjør det lett å orientere seg og forflytte seg i bygget for publikum, i alle aldre og med ulike funksjonsnivåer

Bærekraftige løsninger:

• som etterstreber/beskriver løsninger som vil gi en vesentlig reduksjon i klimafotavtrykket (i forhold til sammenliknbare referansebygg)

• har materialkvaliteter som tåler intensiv bruk over tid

Gjennomførbarhet:

• konseptet skal kunne skaleres opp og ned, avhengig av endelige vedtak om økonomiske rammer og nasjonale oppgaver