KRONIKK: – I 2022 ble en ny bransjenorm for føringsveier i sjakter for vanninstallasjoner utgitt. Og som vanlig ble prinsipper for klamring og sikring av rørene utelatt, men selv om dette er utelatt så gir normen indirekte føringer på funksjonaliteten til røropphengene. De rigide krav til vannskadesikkerhet i Norge gir faglig feil i installasjonene.
Av Per Staale Kristiansen,
Rørleggermester og Key Account Manager i Kruge AS
Det var et godt initiativ å se på en løsning på hvordan man skal utføre røropplegg i sjakter og lage en «sjaktnorm». Men jeg mener det er faglige feil i hvordan man skal gjøre vanninstallasjoner i sjaktnormen fra 2022, den må evalueres og redigeres slik man tar hensyn til hvordan rør beveger seg.
Gir dårlige faglige løsninger
Rigide krav til vannskadesikkerhet i TEK 17 fikk bransjen til å utarbeide «Bransjenorm, føringsveier i sjakter for vanninstallasjoner» som beskriver hvordan rørleggere og byggebransjen skal utføre rørinstallasjonene i rørsjakter. Enkelte skisser eller beskrivelser er uheldige og gir dårlige faglige løsninger. At vannskadesikkerhet trumfer faglig riktige rørinstallasjoner, er jo veldig spesielt.
Jeg skjønner de ukloke særnorske kravene i TEK 17 innen sanitæranlegg i bygg legges til grunn for denne normen. Men at bransjefolk i RørNorge, RIF, NAL, EBA og Norsk Eiendom nærmest oppfordrer til faglige feil installasjoner, er rett og slett trist. Jeg stusser over at man ikke hensyntar hvordan rørsystemer og materialer opptrer. Det er liten tvil om at særnorsk vannskadesikkerhet virker mot sin hensikt, gir montasjefeil risiko og ulike problemer.
«Sjaktnormen» beskriver uklokt eksempel på side 5 og 6: Her vises at varmtvannsrør og kaldtvannsrør skal føres igjennom fordelerskap i hver etasje oppover i sjakt. Heltrukne rør fra skap til skap hvor alle rørskjøtene blir i skapet. Dette medfører varmesmitte fra varmtvannsrør og komponenter til vann i kaldtvannsrør som også gir legionella risiko, men også andre problemstillinger. Varmesmitte og legionellarisiko har vært belyst av både Sintef og fagpresse. Det har for eksempel vært påpekt at det ofte er trangt i skapene og ingen isolasjon på rørene.
Termisk ekspansjon må hensyntas
Men det jeg grunnleggende reagerer på er: Hva med lengdeutvidelsen (ekspansjon) på rørene? Alle vet at rørsystemer ekspanderer (utvider seg eller trekker seg sammen) ved temperaturforskjeller avhengig av materialer noe denne installasjonsmetoden ikke klarer å hensynta.
Foreksempel har de mye benyttede flerlagsrør typene (Alupex) en termisk utvidelse koeffisient fra 0,023 til 0,03 mm/meter x °C temperaturdifferanse mellom monteringstemperatur og høyeste driftstemperatur som må hensyntas. Jeg har også sett PEX-rør med varerør og isolasjon blir benyttet i sjakter som har vesentlig høyere lengdeutvidelse (utvidelse koeffisient 0,18 til 0,2) enn flerlagsrør typene.
Vi vet jo også at rørsystemer som PP-R plast sveisetyper (0,035) og metall pressfittings typene naturligvis har termisk utvidelse. Alle rørsystemer og materialer har dette, noe Ole Larmerud helt riktig belyser i sin nye interessante fagkronikk i et annet fagmedie. Vi har nå en situasjon i skapene der forgreningen er fastpunkt. Forgreningen er ikke egnet som fastpunkt og vil med tiden medføre brudd/lekkasje om noen år, uvisst om hvor lang tid. Dette gjelder varmtvannsrørene.
Bekymringsfullt
Det som er bekymringsfullt, og det gjelder for alle rør i sjakter, er at ingen opplyser om lengeutvidelse i rørsystemer eller viktigheten av rett klamring av disse.
Hvorfor står det ingen ting om dette i normen? Jeg tror det er fordi det forventes at dette er selvfølgeligheter, men spesielt side 5 og 6 i «normen» som beskriver heltrukne rør fra skap til skap gir problemstillingen. Når skapene står over og under hverandre i sjaktene er det nesten ingen som hensyntar dette, det er min erfaring. Selv om normen omhandler tappevann, gjelder det samme på varme installasjoner.
Ordrett fra sjaktnormen side 4: Skissene som er vist under er forslag til løsninger for oppfyllelse av funksjonskravet i følgende punkter i TEK17 §15-5:
Utsnitt fra sjaktnormen:
Når man ser hva rørleverandørene beskriver, så blir dette ikke tatt hensyn til i sjaktnormen. Det skal være ekspansjonssløyfe (U-bøy) på rørstrekk lengere enn 10 meter. Det andre problemet med løsningen over er når røret utvider seg, må lengden på ekspansjonsbøyen tas hensyn til. Det er ikke tilfelle ved denne løsningen. Det som blir konsekvensene ved en slik løsning, er spenningskonsentrasjoner og en reduksjon på levetiden på røropplegget.
Mangelfull prosjektering
Den prosjekterende prosjekterer, den utførende utfører. Dette gjelder også for opphengssystemer. Infrastruktur, herunder rørinstallasjoner er i mange tilfeller omfattende. Spesielt i hoved-traseer, slik som sjakter. Store dimensjoner gjør rørene stive og tunge. Dette i kombinasjon med termisk ekspansjon gjør at det er helt nødvendig å se på helheten og prosjektere deretter. Det være seg størrelse på sjakten, valg av materialer, tilstrekkelig med innfestingsmuligheter, opphengs prinsipp og dimensjonering av oppheng.
Man kan gjerne ha kompakte sjakter, men rørinstallasjoner må uansett være riktig utført. Selv om den prosjekterende i mange tilfeller skal være produsent/leverandør uavhengig, er det fullt mulig å hensynta dette. Sjakten må prosjekteres i en størrelse som tillater lengdeutvidelsen, styringer og eventuelt ekspansjonsbøyer. Hvis rørene skal kobles slik sjaktnormen beskriver over, må det montres fastpunkt over og under T-røret samt lage ekspansjonssløyfe imellom skapene. Sjaktvegger og etasjeskiller må også ha en kvalitet og utforming som gjør det mulig å overføre potensielt store krefter.
Utsnitt fra sjaktnormen:
Forringes røroppleggets levetid
Slik sjaktnormen og TEK 17 er utarbeidet virker det på meg som man er mer opptatt av vannskadesikkerhet enn å utføre røropplegget i henhold til leverandørens leggeanvisning og dermed forringes røroppleggets levetid.
Hvis skissene over tilfredsstiller kravet i TEK17 §15-5, så er det ikke samsvar med produsentenes anvisning. Ser på leverandørens leggeanvisning at dette ikke samsvarer normen som vist i det understående diagrammet:
Lengdeutvidelse kan ikke stoppes eller holdes fast. Vi må ta hensyn til disse kreftene og tillate dem – de må derfor styres. Dette gjelder også ved kontraksjon.
Jeg forstår jo at kravene til vannskadesikkerhet i TEK 17 høres riktig ut i teorien. Men i praksis gir de feil faglige rørinstallasjoner, noe som denne sjaktnormen beviser. Vi bør følge Europa og øke fokus på fagkvalitet, og ikke tro at det vi gjør er bedre enn deres løsninger.
Ta oppheng og rørklamring på alvor
Jeg vil med dette rope et varsku til bransjen om å begynne og ta oppheng og rørklamring på alvor. Rørleggerne må selvfølgelig sørge for god håndverksmessig utførelse. Men da må stedlige forhold og prosjekteringen legge til rette for det. Vi må sørge for at standarder og bransjenormer også inneholder gode og praktisk gjennomførbare løsninger for klamring.
Alternativet er feilinstallasjoner med hyppigere lekkasjer enn nødvendig.
Det må defineres løsningsprinsipper som både prosjekterende og rørleggere kan enes om og som løser denne problematikken en gang for alle. NFPA 13, en amerikansk standard for sprinkleranlegg, kan være en ledesnor. Den er konkret og omhandler også krav til oppheng i sjakter.
