Det var spørsmålet da fagfolk og studenter møttes på Vannsenterets første erfaringsdeling om fremmedvann. Temaet var så populært at arrangementet måtte flyttes til nabo NMBU.
Av Jørn Søderholm
Fremmedvann er en av de største utfordringene i norsk avløpsforvaltning. Vann som aldri skulle vært i spillvannsnettet – overvann, grunnvann eller sjøvann – fyller opp ledningene, gir overløp og driver kostnadene i været.
Konsekvensene er store: risiko for utslipp, krav til rensing som ikke kan oppfylles, og økte driftsutgifter.
– Mange kommuner jobber hardt med fremmedvann, men kunnskapen blir ofte værende lokalt. Målet vårt er å skape en arena der vi kan lære av hverandre og dele erfaringer på tvers av kommuner og andre bransjeaktører, sa Sjur Tveite fra Vannsenteret i åpningen.
Med rundt 100 deltakere – to tredjedeler fysisk til stede og resten digitalt – var oppslutningen over forventning. Så stor var forsamlingen at det ikke var plass til alle på Vannsenteret, og arrangementet måtte flyttes til nabo NMBU (Norges miljø- og biovitenskapelige universitet).
Det var første gang Vannsenteret arrangerte et hybrid arrangement med både fysiske og digitale deltakere. Mange gode tilbakemeldinger og nyttige erfaringer man tar med seg videre til neste arrangement.
Regelverk og planlegging
Kristin Jenssen Sola fra Norsk Vann pekte på at kommunene må forberede seg på skjerpede krav fra myndighetene. Dokumentasjon av overløp må i økende grad baseres på faktiske målinger, ikke beregninger.
Hun viste også til arbeidet med prosjektet Lekkasjeløftet, som skal gi kommunene verktøy og undervisningsopplegg for å bygge opp kompetanse på området.
– Statsforvalterne er tydelige på at det å beregne hvor mye som forsvinner i overløp ikke vil være bra nok mange steder. Kommunene er nødt til å måle det. Instrumentering og dokumentasjon blir viktig fremover, sier Sola.
Hun trakk også fram et annet felt der mange kommuner har et stykke å gå: å ha oversikt over resipientene som tar imot avløpsvannet.
– Kommunene må ta inn over seg at de må ha bedre oversikt over resipientene sine. Det er et vanskelig område å dokumentere på en god måte, og det krever mye ressurser, sa hun.
Bergen Vann: Heftige tall og praktiske erfaringer
Robert Styve fra Bergen Vann holdt et innlegg om vidt forskjellige erfaringer på fremmedvannsområdet fra tre av byens renseanlegg: Ytre Sandviken, Holen og Knappen. Han presenterte tall og erfaringer som ble møtt med stor interesse.
– Vi snakker om fremmedvannsandeler på 70 til 77 prosent. Det betyr at to av tre liter som renner inn i anleggene våre ikke skulle vært der, sa Styve.
Situasjonen er ulik mellom anleggene. I Ytre Sandviken og Holen er problemet gamle fellesledninger og sjøvannsinntrenging der nettet ligger under havnivå. Knappen har derimot nesten bare separatsystem, men likevel svært høy andel fremmedvann. Der er lekkasjer mellom gamle betonghovedledninger og stikkledninger en viktig kilde.
LES OGSÅ: Leverandørene er viktige for Vannsenteret
Sjøvannet som finner veien inn
En utfordring i områder med bebyggelse nær sjøkanten er at deler av nettet ligger under havnivå. Når rør ikke er tette, finner sjøvannet veien inn. Resultatet er store, konstante mengder fremmedvann – helt uavhengig av nedbør.
– Det er ikke sikkert alle her har det problemet. Men hos oss er det en viktig del av bildet, sa Styve.
Han viste også hvordan Bergen Vann kombinerer separeringsprosjekter i sentrum med nye løsninger som regnbed og åpne vannveier. Arbeidet ved Løvstakksiden og Nedre Nygård har som mål å redusere overløp og sikre badevannskvalitet, særlig med tanke på den nye bystranden i sentrum.
Fyllingsdalen: systematisk fremgangsmåte
Styve beskrev blant annet arbeidet i Fyllingsdalen, et område knyttet til Knappen renseanlegg. Her har Bergen Vann utviklet en metodikk som kan inspirere andre kommuner:
- Kartlegging av soner: Avløpet til Knappen kommer fra Loddefjord, Fyllingsdalen, Bønes og Minde. Området ble delt i 19 delsoner.
- Måling i felt: Mengdemålere ble satt ut i delfylte rør. Det er krevende, men nødvendig fordi store deler av nettet i Bergen er selvfall uten pumpestasjoner.
- Inspeksjon: Kummer ble åpnet i regnvær, kamera ble kjørt og innlekking dokumentert.
- Tiltak: Kommunale hovedledninger ble strømpeforet, kummer rehabilitert helt opp, og private fikk pålegg der feil ble avdekket.
- Etterkontroll: Nye måleserier ble kjørt, og resultatene sammenlignet med utgangspunktet.
Resultatene viser at metoden virker – men også at utfordringene er seige. En sone er redusert fra 93 til 70 prosent fremmedvann, en annen ned til 45 prosent.
– Vi ser tydelige forbedringer, men også at problemet noen ganger forskyver seg. Da må vi fortsette å måle og justere, sa Styve.
Organisering i Asker
Sabina Przybylska-Wolanin fra Asker kommune fortalte hvordan de har organisert seg systematisk med temaplaner, områdeprioritering og prosjekter som ser fremmedvann i sammenheng med hele avløpssystemet. Hun understreket at det trengs gode data og analyser for å kunne prioritere riktig:
– Fremmedvann krever innsikt, ikke innfall, sa hun.
Hun viste også til konkrete eksempler fra Asker, blant annet der overløp har ligget tett på badeplasser, og hvor tiltak derfor må prioriteres raskt.
Asker har bygd opp et omfattende måleprogram med både faste og flyttbare mengdemålere, og kobler dataene sammen i et eget dashboard som viser fremmedvannsandel dag for dag.
– Skal vi klare å prioritere riktig, må vi kombinere modellene med gode feltdata. Det handler om å se hele bildet – fra ledningsnett og pumpestasjoner til overløp og resipienter, forklarte hun.
Fra Fredrikstad kommune, HIAS, Oslo VAV og NVE var det innlegg om både modellbruk, overvåking og hvordan data kan kombineres på tvers av fagområder. Til sammen ga det et helhetlig bilde: fra regelverk og overordnede planer til detaljerte målemetoder og feltarbeid.
Unge og erfarne fagfolk
En av de yngre deltakerne var Jan Mariusz Kajda (25) fra Driftsassistansen i Viken. Han har tre års erfaring med fremmedvannsøk, og følger tett opp kommunene i Østfold. For ham var dagen verdifull:
– Det er nyttig å høre hvordan andre angriper problemene. Du får ny kunnskap å ta med hjem, sa Kajda.
Også Randi Aamodt fra Nordre Follo kommune deltok. Hun arbeider med hydrauliske modeller og kildesporing, og mente dagen ga nyttige perspektiver:
– Jeg får satt ting i sammenheng, og kan stille nye spørsmål. Det gir både inspirasjon og ideer til eget arbeid.
Vannsenteret som arena
For Vannsenteret var arrangementet en milepæl.Det var første gang erfaringsdeling om fremmedvann ble arrangert som en egen fagdag. Både antall deltakere, variasjonen i innleggene og engasjementet i diskusjonene viste at behovet er stort.
– Fremmedvann er et felles problem for hele sektoren. Ved å dele erfaringer kan vi unngå å gjenta de samme feilene, og heller bygge på det som virker, oppsummerte Sigurd Grande fra Vannsenteret.
Oppsummering
Dagen viste at fremmedvann ikke kan løses med én metode eller ett tiltak. Det handler om kombinasjonen av målinger, analyser, planverk og gjennomføring – og ikke minst om å lære av hverandre. Samt at man må være tålmodig og jobbe langsiktig.
Med konkrete caser fra Bergen, planer fra Asker, regelverk fra Norsk Vann og metodikk fra flere kommuner ble bildet helhetlig. Det ga deltakerne noe å ta med hjem – enten man jobber med modellering, driftsplanlegging eller fremmedvannsøk ute i felt.
(Denne artikkelen ble først publisert på vannsenteret.no)
