I plastrørbransjen får vi fra tid til annen noen spørsmål, som vi har lyst til å belyse. Vi skal kutte plastforbruket, hvorfor velge plastrør?
Av Vidar Nyhammer, sekretær, NPG Norge
Det enkle svaret er at plast ikke er plast. Engangsbestikk, emballasje og handleposer (for å nevne noe) er plast vi må slutte å bruke, eller bruke mye mindre av. Årsaken er at denne type plast inngår i en lineær bruk- og kastverdikjede hvor produktene har kort levetid. Plasten går fra produkt til søppel i løpet av timer, dager eller uker. Store deler av den plasten går til forbrenning, eller i verste fall i naturen. Dette er det vi kan kalle «det store plastproblemet», og er en enorm utfordring.
På den andre siden er plast også et materiale med noen helt unike egenskaper. Litt enkelt kan vi si at problemet med plast – at det ikke brytes ned i naturen – er en av hovedgrunnene til at vi skal bruke det når vi legger rør.
Kan vi gjenvinne plastrørene?
Plastrørene vi legger i dag har forventet levetid på mer enn 100 år. Dersom de graves opp, kan de gjenvinnes og brukes til å produsere nye rør eller andre produkter. Selv om vi har en lang vei å gå mot en sirkulær verdikjede for produksjon av plastrør, blir bransjen stadig mer sirkulær. Løsninger for innsamling og gjenvinning av plastrør i bygg og anleggsbransjen er tilgjengelig i markedet, og vi etterspør stadig mer gjenvunnet råstoff. Basert på dagens utvikling er det sannsynlig at rørene du graver ned i dag, vil være råmateriale til plastrørbransjen i fremtiden.
Vi hører det snakkes om at plastrør slites og at kvaliteten forringes, som gjør gjenvinning vanskelig. Det er ikke vår erfaring. Rør som ligger i bakken holder seg godt, og materialet er godt egnet for gjenvinning selv etter mange mannsaldre i tjeneste. Grønn Plattform-prosjektet SirkAQ, støttet av Forskningsrådet med representanter fra akademia, Sintef og næringen, jobber med omstilling fra lineær til sirkulær økonomi i havbruksnæringen. Resultatene derfra viser at selv rørene brukt i havbruk, som er utsatt for betydelig større slitasje, egner seg svært godt til gjenvinning.
Hva med mikroplast?
Mikroplast er et stort miljøproblem som skyldes bruk av plast i alt fra maling på vindmølleblader og skip, til bildekk, fotballbaner og klær. Rørene vi legger i bakken er en liten kilde til mikroplast. Svensk Vatten publiserte i 2020 en større studie av hvorvidt drikkevannsrør i polyeten fører til mikroplast, “Mikroplast i dricksvatten” for de spesielt interesserte. Resultatene fra undersøkelsen av to ledningsnett var at det ikke ble funnet tegn på at polyeten ble frigjort fra ledningene. Lang levetid for plastrør betyr at det er liten slitasje og at det oppstår lite mikroplast.
Vi skal ivareta miljø og klima, hva er riktig materiale?
Klima og miljø krever en helhetlig tilnærming. Vi skal kutte utslipp og redusere negativ påvirkning på miljøet innen en økonomisk bærekraftig ramme. Skal byggherrer og entreprenører lykkes med det, må de se hele bildet. Miljøprestasjonen til produkter kommer best frem gjennom miljøvaredeklarasjoner, såkalte EPD’er. En EPD fremstiller miljøprestasjonene på en standardisert måte, og muliggjør sammenligninger.
Men det stopper ikke der, for materialvalg kan påvirke prosjektets organisering og drift. Installasjon av lette plastrør kan gjøres med lettere maskiner med lave eller ingen utslipp, og det går raskt. Det reduserer utslipp på byggeplassen. Andre ganger kan det være gevinster ved å velge betong, eller til og med et godt gammeldags jernrør. Selv om vi gjerne skulle sagt at det riktige svaret alltid er plast, er realiteten at materialet må velges basert på prosjektets egenart.
Det var noen korte svar på store spørsmål om plastrør, klima og miljø. Godt materialvalg!
