– Tilskuddet til Hagens varmepumpe er utbetalt fra et enøkfond som er bygget opp ved at alle Oslos innbyggere i perioden 1982 til 2002 innbetalte én øre per kilowattime, forklarer daglig leder i NOVAP, Bård Baardsen i en pressemelding.
Velfungerende ordning
Enøkfondet i Oslo er i dag på ca. 600 millioner kroner, og det er avkastningen fra dette fondet som utbetales til alle innbyggere i Oslo som ønsker å gjennomføre fornuftige enøktiltak.
– Når miljøbyråd Jøran Kallmyr varsler full gjennomgang av støtteordningene håper vi det ikke medfører at Oslo Kommune tenker å gjøre en meget velfungerende ordning mer tungrodd og byråkratisk, legger han til.
I perioden 1982 til 2002 betalte alle innbyggere i Norge én øre per kilowattime på strømregningen til lokale enøkfond. I andre deler av landet har pengene blitt brukt opp fortløpende.
– Stein Erik Hagen og andre innbyggere i Oslo kan derfor takke fremsynte lokalpolitikere, for at de i 1982 besluttet at midlene skulle gå inn i et enøkfond fremfor å brukes fortløpende, sier Baardsen.
Gir mer støtte til vindkraft
Siden 2002 har denne 1-øringen på strømregningen gått til Enova SF som hvert år får inn ca. 700 millioner de kan bruke på energieffektivisering og fornybar energi. I tillegg må man regne med å betale mellom fire og seks øre per kilowattime til utbygging av grønn elektrisk kraft dersom grønne sertifikater blir innført i Norge.
– Høg Jæren vindpark fikk i 2009 hele 511 millioner i støtte fra Enova, og vindkraft får generelt en støtte som er to til fire ganger høyere enn varmepumpe per kilowattime. Vi tror grønne sertifikater vil bli svært omdiskutert når folk skjønner hvor dyrt det er med utbygging av ny grønn kraft, og at det er forbrukere som skal betale denne regningen gjennom påslag på strømregning og høyere nettleie, sier Bård Baardsen, og legger til:
– Det vil da være langt mer fornuftig å opprette et fond som i Oslo for kostnadseffektive enøktiltak hvor husholdninger som betaler inn til fondet samtidig kan søke enøktilskudd.
