Varme og energi

Innovativ energilagring ved nye Mosjøen videregående skole

Bildet: Jordvarme og solfangere varmer opp et energilager under skolebygget. Varmeenergien kan så tas ut igjen flere måneder senere. Foto: Nordland fylkeskommune

Energiforbruket på nye Mosjøen videregående skole vil være bare halvparten av gjennomsnittsforbruket på Nordland fylkeskommunes øvrige skolebygg.

Nye Mosjøen videregående skole blir et passivhus med energimerke A. Bygget er simulert med et energiforbruk på ca. 78 kw/h per år per kvadratmeter. Det er omtrent halvparten av gjennomsnittlig energiforbruk sammenlignet med de øvrige skolebyggene i Nordland fylkeskommune. Under skolebygget som nå er under oppføring, ligger det et to meter tykt lag av steinmel. I steinmelet har vi lagt rør for å utveksle varme med dette energilageret.

Bildet: Energilageret er to meter tykt fordelt over 800 kvadratmeter. Foto: Nordland fylkeskommune

Avfallsprodukt fra pukkverk og fjellboring

– Det to meter tykke laget av steinmel strekker seg ut over 800 kvadratmeter. Steinmelet er i utgangspunktet et avfallsprodukt fra pukkverk og fjellboring, så dette er gjenbruk i praksis. Energilageret lades opp via naturlig jordvarme, og på taket etablerer vi solfangere som også lader energilageret med varmeenergi. Vi kan faktisk lagre så mye som 49 000 kWh, forklarer prosjektleder i Nordland fylkeskommune, Tom Grønnslett. (bildet)

Prosjektleder Tom Grønnslett venter spent på å se nye energiløsninger i bruk.
Foto: Thor-Wiggo Skille

Grønnslett påpeker at energilagringssystemet er rimelig å etablere, da steinmelet er nesten gratis å anskaffe siden det er et avfallsprodukt.

ASES-teknologi

– Varmeenergien som ligger lagret rett under bygget, kan vi så hente ut når bygget har oppvarmingsbehov. Lageret er basert på ASES-teknologien – Activ Solar Energy Storage – og gjør det mulig å lagre solvarme om sommeren for så å hente denne energien ut flere måneder senere på vinteren, fortsetter Grønnslett.

Gunstig regnestykke

Dette innovative energilagringssystemet er blitt brukt en del i våre nordiske naboland, og erfaringene fra tilsvarende bygg er svært gode. Fylkesråd for utbygging og eiendom, Lise Henriette Rånes (H), sier at kostnadene som kommer i tillegg til selve lageret av steinmel, vil tjene seg selv inn igjen relativt raskt.

– I budsjettet ligger det selvsagt noen kostnader til solfangere, rør og pumper. Men sluttsummen, og klimaavtrykket på energilageret, blir svært hyggelig sammenlignet med andre energilagringssystemer, understreker Rånes. (bildet)

Fylkesråd Lise Henriette Rånes er svært fornøyd med at Mosjøen videregående skole går i front med sine energiløsninger. Foto: Thor-Wiggo Skille

Denne nye innovative løsningen har vakt en del interesse i fagmiljøene i Norge. Fylkesråd Rånes mener Nordland fylkeskommune på mange måter er tjent med å lede an i innovative prosjekter som dette.

– Vi har svært dyktige og framoverlente fagfolk som følger med på det som utvikles av tekniske muligheter innen energisparing. Og like viktig er det at vi som samfunnsutvikler på denne måten også er med på å gjøre sårt tiltrengt energi tilgjengelig for andre næringslivsaktører og for industrien i Mosjøen, avslutter fylkesråd Lise Henriette Rånes.

Fem ulike energibærere

Nye Mosjøen videregående skole vil ha fem ulike energibærere i tillegg til vanlig el-forsyning.

  • Varmepumpe luft/vann
  • Fjernvarme
  • ASES system
  • Solceller
  • Solfangere
logo
Bjørn Laberg