‒ Vi regner med å komme til og installere smartgrid og annet utstyr på vårparten 2014, sier prosjektleder Bjarne Tufte i Agder Energi.
Nesten 400 MWh egenproduksjon
Norges første boligfelt med nullhus vil bestå av 19 eneboliger, 8 rekkehus og 20 leiligheter fordelt på to bygg. Boligene selges i det ordinære boligmarkedet.
Hver enebolig vil få 45 m2 med solceller, 8 m2 med solfanger og en varmepumpe tilkoblet en energibrønn. Hver boligblokk vil ha et solcelleareal på 470 m2, 88 m2 solfangere og en varmepumpe på 12 kW.
Årlig produksjon på hele boligfeltet er beregnet til 177 MWh fra solcellene, 88 MWh fra solfangerne og 117 MWh fra varmepumpene.
Bruker null energi, men krever høy effekt
I prosjektet «Elektrisitetsbruk i det smarte boligfeltet Skarpnes» som støttes av Forskningsrådets ENERGIX-program, vil Agder Energi se på hvordan nullhusene påvirker effektflyten over året med normal bruk.
Prosjektet vil undersøke hvordan strømproduksjon fra solcelleanlegget sammenfaller med forbruksprofilen i hjemmene, og hvordan dette påvirker bruken av strømnettet. Med solceller vil boligene på Skarpnes både kjøpe og levere elektrisitet fra/til strømnettet.
Effektbooster
‒ Netto energi levert til huset vil være omtrent null i løpet av et år, mens effektbehovet kan bli flere ganger det som er i dagens standardbolig. Da må vi dimensjonere deretter, sier Tufte.
Han trekker frem to eksempler på utstyr som vil kreve høy effektkapasitet: Elbiler som settes til lading. En Tesla vil for eksempel kreve 40 kW i lading. Lavtemperatur varmtvannsberedere sparer energi, men krever en «effektbooster» på utgangen for å bringe varmtvannet til riktig temperatur.
Strømnettet må dimensjoneres for å kunne takle disse maksimale forbruktoppen. Men det finnes måter å unngå å øke nettkapasiteten.
Smart styring av effekten
Agder Energi er også engasjert i et EU-prosjekt sammen med Universitetet i Århus og Universitetet i Agder der de ser nærmere på styring av etterspørselen i huset, såkalt demand-respons.
‒ Resultatene herfra vil gjøre at vi kan få ned effektbehovet igjen. Vi kan for eksempel balanserer effekten ved å koble ut noe annet mens beboerne bruker effekten til lading eller oppvarming av vann, sier han
Løsningene som utvikles i EU-prosjektet vil bli testet ut i Skarpnes.
‒ De som kjøper husene er inneforstått med at vi gjør målinger og at de vil få tilbud om å teste nye løsninger, sier han.
Tufte håper at de to prosjektene til sammen vil gi Agder Energi god kompetanse om hvordan de skal bygge et distribusjonsnett som er tilpasset nullhus og smartgrid.
‒ Vår hypotese er at tiltak i husene, hos kunden, med demand-respons-styring, vil gi best muligheter for å redusere effektbelastningen i huset, sier han.
Industrien er med
Foruten Agder Energi deltar Universitetet i Agder, Teknova og Eltek i ENERGIX-prosjektet. Eltek skal levere omformer og styring av solcellene. Det er etablert et samarbeid med Skanska som setter opp boligene, og med SINTEF Energi om forskningsprosjektet EBLE (Evaluering av boliger med lavt energibehov).
Agder Energi vil teste ulike løsninger for måling og styring i nettstasjonene og måle og kommunikasjon med boligene. Her vil de bruke Distributed Management System til Powel.
Prosjektet skal løpe ut 2016. Underveis vil boligeierne bli intervjuet om hva de mener om smartgrid og hvordan de bruker husene. De skal følges over lang tid, også etter den første entusiastiske perioden. Etter et par år er det ikke sikkert de er like ivrige etter å løpe og lese av målere.
Nye forretningsmodeller
Strømkunder som dekker en stor andel av sitt årlige elektrisitetsforbruk ved hjelp av eget solcelleanlegg vil utfordre dagens forretningsmodeller. Agder Energi håper at data fra Skarpnes vil gi et bedre grunnlag for nettoperatører til å kunne vurdere og utvikle forretningsmodeller tilpasset fremtidens energimarked.
